Ny rapport fra Frischsenteret om endring i AAP-ytelser, med Proba som samarbeidspartner

Ny rapport:

Effektanalyse av redusert minstesats for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

I samarbeid med Frischsenteret har Proba samfunnsanalyse analysert effekter av en regelendring for AAP-mottakere under 25 år. Fra 1. februar 2020 ble minstesatsen for AAP (arbeidsavklaringspenger) redusert for denne gruppa. Regelendringene var ment å gjøre minstenivået på AAP likere andre ordninger, og å redusere sykdomsfokuset.

I prosjektet gjennomførte Frischsenteret en effektanalyse basert på registerdata. Proba gjennomførte gruppeintervjuer med veiledere på NAV-kontor, for å få innspill til hypoteser og tolkning av resultatene. Mot slutten av prosjektperioden gjennomførte vi også et fokusgruppeintervju med ansatte fra to ulike NAV-kontor, der vi drøftet funn fra effektanalysen.

Registerdatanalysen viser at regelendringene reduserte antallet nye AAP-tilfeller blant unge med lav inntekt med 208 tilfeller i 2020, og 170 tilfeller i 2021. Ettersom det årlig er rundt 3500 nye AAP-tilfeller fra denne gruppen som helhet, tilsier disse «punktestimatene» en nedgang på rundt 5–6 prosent. Estimatene er imidlertid innenfor den variasjonen fra år til år som forekom i perioden før regelendringene. Vi kan derfor ikke utelukke at de skyldes tilfeldig variasjon som ikke hadde med regelendringene å gjøre.

Vi har også analysert resultater for faktiske mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse analysene viser at andelen AAP-mottakere under 25 år med supplerende sosialhjelp har økt tydelig fra og med 2020. Ifølge rapporten er det naturlig å se dette i sammenheng med reduksjonen i minstesatsen, men det er fortsatt få AAP-mottakere som mottar supplerende sosialhjelp også etter regelendringene. Blant nye mottakere av AAP under 25 år i 2020 og 2021 var det i en gjennomsnittlig måned elleve prosent som mottok sosialhjelp, mot sju prosent hos nye mottakere i alderen 25–28 år.

Vi finner ingen klare endringer i avgang fra arbeidsavklaringspenger og tilgang til uføretrygd, arbeid eller utdanning fra og med 2020. Avgangsmønsteret fra arbeidsavklaringspenger er tilnærmet likt for yngre og eldre nye mottakere over tid. Mottakere av arbeidsavklaringspenger i alderen 18–23 år ser ut til å bli noe raskere avklart til uføretrygd enn mottakere i alderen 25–28 år. Dette var tilfellet også før regelendringene, men det er en svak antydning til dette kan ha økt noe for nye AAP-mottakere i alderen 18–23 år fra 2020. Imidlertid er forskjellene små og usikkerheten stor, også på grunn av at reformtidspunktet sammenfalt med koronaepidemien og samfunnets respons på denne.

Resultatene stemmer i stor grad med informasjon vi samlet i intervjuene. Den tydeligste konsekvensen av regelendringene som veilederne ser, er økt bruk av supplerende sosialhjelp. Dette gjelder særlig for brukere som bor for seg selv og har boutgifter. En annen konsekvens er ifølge veilederne at det blir vanskeligere for unge brukere å flytte for seg selv, og at flere blir boende hjemme lengre.

Når det gjelder hvorvidt regelendringen har påvirket overgangen til arbeid, utdanning eller uførhet, gir veilederne uttrykk for at endringen har uheldige konsekvenser for overgangen til arbeid. Dette begrunnes med at supplerende sosialhjelp innebærer at brukerne får flere utbetalingsdatoer å forholde seg til, og at økonomien dermed blir mer uoversiktlig og uforutsigbar. Dette kan skape uro og usikkerhet som kan stå i veien for å jobbe mot arbeid. Veilederne peker også på at kombinasjonen av kortere stønadsperiode og redusert ytelse har bidratt til et økt trykk fra brukere, og eventuelt foreldre, om å komme seg over på uføretrygd.

Veilederne har ikke merket seg noen endring i tilstrømming til arbeidsavklaringspenger i forbindelse med regelendringen. De mener det er få i denne målgruppen som har den nødvendige innsikten til å spekulere i ytelsen på denne måten. Selv om registerdataanalysen viser at det kan ha vært en viss nedgang, er den trolig for liten til at veilederne vil oppfatte den.

Prosjektleder var Øystein Hernæs ved Frischsenteret. Prosjektansvarlig i Proba var Helene Berg.

Se også oppslag og nedlastbar rapport på Frischsenterets hjemmeside.