I prosjektet har vi sammenliknet ulike oppfølgingstiltak for personer som har behov for bistand til å komme i og beholde arbeid. I denne delrapport 2 sammenlikner vi resultater av tiltaket Oppfølging, som NAV kjøper fra eksterne leverandører gjennom anbudskonkurranser, og Utvidet oppfølging i NAV, som gjennomføres av NAV-kontorene selv. Vi finner at NAVs interne tiltak har bedre resultater enn det eksterne når det gjelder overgang til arbeid, men at mye av forskjellen skyldes at deltakergruppene er forskjellige.
Ulike typer oppfølgingstiltak er blant NAVs viktigste virkemidler for å bistå personer som står utenfor arbeidslivet, til å få og beholde arbeid. Hoveddelen av tiltaksplassene drives av eksterne leverandører på oppdrag for NAV, men siden 2017 har en del NAV-kontorer i tillegg tilbudt oppfølgingstiltak i egen regi. Ved utgangen av 2019 var det ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet 77 kontorer som tilbød Utvidet oppfølging i NAV. Dette året hadde tiltaket i gjennomsnitt over 3 000 deltakere til enhver tid, mens Oppfølging hadde om lag 8 500.
Både det anbudsbaserte Oppfølging og Utvidet oppfølging i NAV skal omfatte bistand til den enkelte deltaker med sikte på å komme i eller beholde lønnet arbeid. Tiltakene tar utgangspunkt i metoden Supported Employment. Deltakerne skal komme raskt ut i ordinært arbeid, for så å få oppfølging knyttet til arbeidet og arbeidsplassen.
Vi har undersøkt innholdet i tiltakene, hva som kjennetegner deltakergruppene, overgang til arbeid, og tiltakenes effektivitet når det gjelder å oppnå overgang til arbeid. Vi har benyttet en spørreundersøkelse til jobbspesialister både hos de eksterne leverandørene og i NAV-kontorene, samt analyse av registerdata fra NAV.
Vi finner at Utvidet oppfølging i NAV har vesentlig bedre resultater enn Oppfølging. Det er noen forskjeller i innholdet i tiltakene, men det er ikke mulig å si hva summen av disse forskjellene har å si for kvaliteten av tiltakene. Utvidet oppfølging i NAV driver på en måte som er egnet til å gi gode resultater på noen områder, mens Oppfølging driver bedre på andre områder.
Tiltakene har samme målgruppe. Når vi undersøker kjennetegn ved de som deltar i tiltakene, finner vi likevel forskjeller. Først og fremst er deltakerne på Utvidet oppfølging i NAV i gjennomsnitt yngre enn deltakerne på Oppfølging, og det var en lavere andel av deltakerne på Utvidet oppfølging i NAV enn på Oppfølging som hadde arbeidsavklaringspenger (AAP) da de startet på tiltaket. Kan dette forklare forskjellen i resultater?
Vi har benyttet regresjonsmodeller for å undersøke jobbsannsynligheten for deltakerne tolv måneder etter oppstart av tiltakene, samtidig som vi har kontrollert for en rekke kjennetegn ved deltakerne, og i tillegg for lokalt arbeidsledighetsnivå. Det viser seg at én faktor betyr mye for forskjellen i resultater for de to tiltakene, og det er andelen av deltakerne som har AAP. AAP-mottakere har i utgangspunktet vesentlig lavere jobbsannsynlighet enn andre, og siden det er en større andel i Oppfølging enn i Utvidet oppfølging i NAV som har AAP, får det førstnevnte tiltaket svakere resultater. Selv om vi tar hensyn til dette, har Utvidet oppfølging i NAV noe bedre resultater enn Oppfølging, men dette gjelder særlig for deltakere som ikke hadde AAP da de startet på tiltaket.
Når det gjelder kostnader for NAV ved å kjøpe eller drive tiltak selv, tyder tallene på at Utvidet oppfølging i NAV er vesentlig mer kostbart per deltaker det første året i tiltaket, altså fram til det tidspunktet vi har målt resultater. Forskjellen er såpass stor at de bedre resultatene i Utvidet oppfølging i NAV ikke veier opp for de høyere kostnadene.
Delrapport 1 finnes her.
Prosjektleder og kontaktperson i Proba: Helene Berg