Proba samfunnsanalyse har kartlagt erfaringer med digitale løsninger i grunnskolen. Undersøkelsen bygger på eksisterende litteratur og innhenter ny empiri om elevers bruk av digitale løsninger. Dette inkluderer hvordan løsninger fungerer for elevene, og hvilket læringsutbytte de har. Vi har sammenliknet digitale løsninger med analoge/fysiske læremidler, samt undersøkt hvordan digitale løsninger fungerer for elever med og uten funksjonsnedsettelse. En viktig del av datamaterialet er en landsdekkende spørreundersøkelse til foresatte til elever i grunnskolen. Mange elever har besvart undersøkelsen sammen med sine foresatte. Oppdraget er gjennomført for Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet).
Problemstilling 1: Hvordan bruker elever i grunnskolen digitale løsninger?
Resultatene viser at digitale løsninger er svært utbredt i grunnskolen. Nesten samtlige av elevene har sin digitale enhet, det vil ofte si iPad i småskolen og PC på ungdomsskolen. Analoge løsninger, som trykte lærebøker, brukes også, men disse brukes gjerne i kombinasjon med digitale løsninger. Bruken av analoge læremidler ser ut til å være litt mer utstrakt på skolen enn hjemme. Elevene tar altså ikke i særlig utstrekning med seg fysiske lærebøker og skrivebøker hjem. Bruken av digitale løsninger øker med alder.
Foreldrene i vår undersøkelse har relativt god kjennskap til barnas bruk av ulike former for læringsløsninger. Cirka 46 prosent synes det er passe mye bruk av digitale løsninger i skolen, og like mange synes det er for mye.
Problemstilling 2: Hvordan fungerer de digitale løsningene for elevene?
Undersøkelsen viser betydelig variasjon i hvor godt digitale løsninger fungerer for elevene. Det som flest er kritiske til, er hvorvidt digitale læremidler bidrar til grunnleggende skrive-, regne- og leseferdigheter, at det bidrar til distraksjon, og at digitale løsninger brukes for mye sammenlignet med fysiske læremidler. En liten andel av elevene har betydelige utfordringer med å nyttiggjøre seg av digitale læremidler.
Foreldre er delt i sine synspunkter på hvordan digitale læremidler fungerer sammenlignet med fysiske. Det er likevel en klar overvekt av foreldrene som synes at fysiske læremidler fungerer bedre og gir bedre læringsutbytte enn digitale læremidler. Svært mange av foreldrene er opptatt av å ha en god balanse mellom bruken av fysiske og digitale læremidler, men mener at det er for mye bruk av digitale løsninger.
Den mest sentrale utfordringen knyttet til å nyttiggjøre seg av digitale løsninger er at de oppleves som uoversiktlige, og at foreldre synes det er vanskelig å hjelpe eleven i skolearbeidet. I både fritekstsvar og i intervjuer får vi inntrykk av at manglende oversikt skaper utålmodighet, frustrasjon, og at mange elever og foresatte «gir opp» skolearbeidet. Mange foresatte rapporterer om at verktøyene stiller høye krav til grunnleggende digital kompetanse både hos elevene og dem selv.
Undersøkelsen tyder på at innføring av digitale læremidler har svekket foreldres rolle i skolearbeidet. Det er svært vanlig, dels på grunn av personvernreglement og dels på grunn av manglende funksjonalitet, at foreldre ikke får innsyn i elevenes skolearbeid. Mange foreldre opplever at de ikke klarer å hjelpe barnet hvis det har behov for det.
Vår vurdering er at digitale løsninger har en rekke muligheter som fysiske læremidler ikke har. Mulighet for individuell tilpasning og raskere tilbakemelding er to av de mest sentrale. Mange rapporterer også om at digitale løsninger gir motivasjon og mestring, og at elevene liker det.
Problemstilling 3: Fungerer digitale løsninger annerledes for elever med og uten funksjonsnedsettelse?
Undersøkelsen viser at det ligger mange muligheter i bruk av digitale løsninger for elever med funksjonsnedsettelser, særlig for elever med dysleksi. For elever med konsentrasjonsvansker er resultatene svært delt – mange opplever store utfordringer, samtidig som forholdsvis mange foretrekker digitale løsninger fremfor analoge.
Sammenliknet med fysiske læremidler liker elever med funksjonsnedsettelse bedre å bruke digitale løsninger enn det elever uten funksjonsnedsettelse gjør. Foresatte til barn med funksjonsnedsettelse opplever også at de digitale løsningene gir bedre læringsutbytte og generelt fungerer bedre enn det foresatte til barn uten funksjonsnedsettelse gjør. Dette gjenspeiles også i faktisk bruk – foresatte til elever med funksjonsnedsettelser rapporterer mer bruk av digitale løsninger i skolearbeidet enn foresatte til andre elever.
På noen områder fungerer digitale løsninger dårligere for elever med funksjonsnedsettelse enn de gjør for elever uten funksjonsnedsettelse. Dette gjelder primært i form av mer distraksjon, tekniske utfordringer, mindre forståelse og større problemer med å navigere. For elever med konsentrasjonsvansker og dysleksi rapporteres det om utfordringer på flere områder, knyttet til både forståelighet og brukervennlighet.
Prosjektleder i Proba var Rune Busch.
Rapporten finnes universelt utformet på Uu-tilsynets webside.
Se også oppslag om lanseringskonferansen på Uu-tilsynets webside.