Ingunn Marie Eriksen forsvarte sin doktorgradsavhandling 1. februar: Young Norwegians: Belonging and becoming in a multiethnic high school. Hva skjer med klassedynamikk og elevenes følelse av tilhørighet når etniske minoritetselever blir i flertall i en skoleklasse på videregående? Ingunn Marie Eriksen fulgte en klasse gjennom et semester og intervjuet elevene.
Studien gir innsikt i hvordan etnisitet blir til i praksis i en norsk skolesammenheng. Sentrale etniske skillelinjer oppsto på skolen fra dag én, i hovedsak mellom de etnisk norske elevene og de etniske minoritetselevene. Elevene skapte sterke, lokale betydninger av etnisitet, enten som ”norsk” eller som ”utlending”.
For å kalle seg selv eller bli sett på som norsk eller utlending, var bakgrunnsland og hudfarge viktig. Men ikke alltid: ei jente med norsk arbeideklassebakgrunn ble definert som ”utlending”, og noen ungdommer med røtter i Vest-Afrika, Sør-Asia og på Balkan ble sett på som ”norske”. Viktig for den lokale kategoriseringen som enten ”norsk” eller ”utlending” var holdning til skolearbeid, for eksempel bråk og tilsynelatende faglige ambisjoner, og holdninger til jenters seksualitet. Det var også når det gjaldt holdninger til skolearbeid og seksualitet at den tilskrevne tilhørigheten fikk størst konsekvenser for den enkelte og for dynamikken i klassen.
Mange av de etnisk norske følte seg marginaliserte, særlig hvis de opplevde det å være i etnisk mindretall som uvant. For mange av minoritetselevene oppsto en sterk, men midlertidig fellesskapsfølelse der lokal tilhørighet ble viktig. Samtidig delte mange en mindreverdighetsfølelse overfor det norske samfunnet som hjem for nordmenn, men ikke “utlendinger”, og ovenfor skolen som pedagogisk institusjon. Mange av de etniske norske elevene følte seg derimot mer hjemme i disse institusjonene.