Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Proba i samarbeid med advokat Cecilie Schjatvet utarbeidet denne rapporten transnasjonal undertrykking. I mange land ønsker myndighetene å undertrykke dissens og opposisjon også utenfor egne landegrenser, og i Norge rammer slik transnasjonal undertrykking innvandrere fra disse landene, innvandrere fra andre land og etnisk norske borgere som har interesser og/eller sårbarheter knyttet til utøverlandet.

Formålet med rapporten har vært å styrke begrepsforståelsen av transnasjonal undertrykking, som tidligere har vært omtalt som «press og kontroll» (se Proba-rapport 2020–3). Det har også vært et formål å kartlegge og analysere hvordan de ulike departementene forstår og tilnærmer seg transnasjonal undertrykking gjennom sine respektive sektoransvar. Hensikten med rapporten er at den skal bidra til fenomenforståelse og kunnskapsutvikling, synliggjøre grensesnitt og samarbeidsmuligheter på tvers av ulike sektorer, og etablere et felles grunnlag for utvikling og gjennomføring av tiltak.

Transnasjonal undertrykking utøves på svært mange ulike måter, slik som vold og andre anslag mot personers fysiske sikkerhet, trusler, trakassering og diskreditering, infiltrasjon, innskrenking av eller betingede konsulære tjenester, overvåking samt svekking og misbruk av internasjonale rammeverk. Disse handlingene kan rammes av en rekke ulike bestemmelser i norsk straffelov. De kan rettes mot mange forskjellige grupper og enkeltpersoner, og på måter som faller inn under minst seks departementers sektoransvar.

Men vi kjenner per i dag ikke fullt ut faktisk omfang og faktiske konsekvenser for dem som utsettes for transnasjonal undertrykking. Likevel vurderer vi det slik at transnasjonal undertrykking har potensiale til å utgjøre et betydelig samfunnsproblem i form av trusler mot norsk suverenitet, nasjonal sikkerhet, territoriell integritet og demokrati – i tillegg til de menneskerettighetsbrudd og overgrep det representerer for enkeltpersoner og diasporagrupper.

Vi mener at det er nærliggende at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha et hovedansvar for forebygging og bekjempelse av transnasjonal undertrykking, både ved tiltak og innsats i egen sektor, og i det tverr-departementale samarbeidet.

Mange handlinger som er uønskede, er beskyttet av ulike rettigheter. Rettighetsfestede og viktige verdier som forsamlingsfrihet, foreningsfrihet, trosfrihet og ytringsfrihet innskrenker myndighetenes handlingsrom når det gjelder å motvirke og forebygge transnasjonal undertrykking.

Minoritetsgruppers særlige vern er etter vårt syn ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i straffeloven og annet lovverk. Det bør vurderes å etablere en systematisk registrering av anmeldelser av transnasjonal undertrykking.

Rapporten er utarbeidet på basis av litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer og kommunikasjon med berørte departementer. Prosjektleder i Proba var Jens Plahte.