Arbeid mot negativ sosial kontroll har blitt et stadig mer sentralt tema i integreringspolitikken de siste årene. For å kunne motarbeide og forebygge negativ sosial kontroll, er det behov for bedre styringsinformasjon. På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har Proba derfor kartlagt omfanget av negativ sosial kontroll.
Hovedproblemstillingene i prosjektet har vært hvordan man kan definere begrepet «negativ sosial kontroll» og hvordan man kan kvantifisere omfanget. Prosjektet har blitt gjennomført i to deler. Den første delen besto av en begrepsdiskusjon og en oppsummering av tidligere omfangsundersøkelser fra Norge, Sverige og Danmark. Her har vi blant annet undersøkt hvilke indikatorer som blir brukt for å måle negativ sosial kontroll. Den andre delen besto av en spørreundersøkelse om negativ sosial kontroll blant elever i videregående skole i Norge.
I prosjektet er negativ sosial kontroll definert som: «Bruk av press, oppsyn, trusler, vold eller annet med den hensikt å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Den innebærer begrensninger i den enkeltes livsutfoldelse og frihet til å ta selvstendige valg, og er i strid med barn og unges rettigheter i tråd med for eksempel FNs barnekonvensjon.»
Resultatene viser at svært få opplever kontroll og restriksjoner knyttet til deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter og vennskapsrelasjoner. Derimot er det flere som opplever restriksjoner knyttet til parforhold og seksualitet. Vi ser også at en del unge opplever at de ikke kan velge en annen religion enn foreldrenes. Blant unge med innvandrerbakgrunn er det relativt mange (mer enn én av ti) som er redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje.
Selv om negativ sosial kontroll rammer relativt få, er det noen grupper som er mer utsatte enn andre. For eksempel ser vi at unge med innvandrerbakgrunn er mer utsatt enn andre. Det samme gjelder unge med foreldre som mener at religion er viktig – uavhengig av innvandrerbakgrunn. Dette gjelder unge med både kristne og muslimske foreldre. Generelt i befolkningen ser vi ikke at jenter er mer utsatt, men blant unge med innvandrerbakgrunn blir jenter utsatt for en god del mer kontroll enn gutter. Til slutt ser vi at unge som verken oppfatter seg som gutt eller jente og/eller ikke er heterofile blir mer utsatt enn andre for negativ sosial kontroll på de fleste av de arenaene vi har sett på.
Prosjektleder var Anette Walstad Enes. Kontaktperson i Proba er Kaja Meeg Valvatne.