Negativ sosial kontroll på skolen

På oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har Proba undersøkt hvordan negativ sosial kontroll kan utspille seg mellom elever på skolen. I tidligere forskning på feltet har det i sto grad vært fokus på negativ sosial kontroll i familien. Kun noen helt få studier handler om negativ sosial kontroll mellom elever. Samtidig er skolen en arena som slik kontroll kan utspille seg på. Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan negativ sosial kontroll kan utspille seg mellom elever, fremskaffe kunnskap om skolens innsats for forebygging og håndtering, samt å identifisere kjennetegn på godt arbeid blant skoler som lykkes i dette arbeidet.

Vi har undersøkt hvem som utøver og utsettes for slik kontroll, hvordan kontrollen kan utøves og hva som kan utløse negativ sosial kontroll mellom elever. Vi har også undersøkt hvordan elever, skoleansatte og andre beskriver slik kontroll, og hvordan negativ sosial kontroll skiller seg fra mobbing og andre former for uønsket adferd. Videre har vi sett på hvordan skolene håndterer negativ sosial kontroll mellom elever, og hvorvidt dette sees i sammenheng med bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9 A om retten til et trygt og godt skolemiljø (kapittel 12 i den nye opplæringsloven, som gjelder fra 1. august 2024).

Vi finner at negativ sosial kontroll på skolen skjer på ulike måter for ulike grupper av elever. Vi finner også at skolen kan være en forlengelse av andre arenaer for kontroll, og at elevene kan oppleve kontroll på flere arenaer i livet. Samtidig finner vi også at skolen oppleves som et fristed for mange utsatte.

Det er store variasjoner mellom skolene i hvor oppmerksomme de er på dette temaet, hvilken kompetanse de har og i hvilken grad de har erfaring med å håndtere konkrete saker. Skolene fokuserer i stor grad på det forebyggende arbeidet de gjør på dette området, både knyttet til skolemiljø generelt og gjennom undervisningen.

Vi mener det er behov for kompetanseheving og bevisstgjøring om negativ sosial kontroll mellom elever. I kompetansehevingsarbeidet på skolene er det viktig å legge vekt på fenomenforståelse og avdekkingskompetanse, slik at skoleansatte får et minimumsnivå av kompetanse som kan gjøre dem i stand til å gjenkjenne negativ sosial kontroll. I tillegg bør skoleansatte gjøres kjent med hvor de kan henvende seg for videre drøfting av slike saker og for hjelp og veiledning i hvordan de bør håndteres.

Proba anbefaler at mangfoldsrådgiverordningen bør styrkes. Som et ledd i dette bør det også vurderes å innføre mangfoldsrådgivere på flere ungdomsskoler, for å kunne øke innsatsen for forebygging og tidlig avdekking av saker.

Skolene bør legge vekt på et godt skole-hjem-samarbeid. Dette kan være særlig viktig for skoler der deler av elevmassen kommer fra minoritetsmiljøer som kan ha lav tillit til offentlige institusjoner og/eller liten systemforståelse. Vi anbefaler også at man i arbeidet mot negativ sosial kontroll har større fokus på å jobbe med holdningsendringer i minoritetsmiljøer og trossamfunn.

Se oppslag og omtale på IMDis webside.

Prosjektleder i Proba var Trude Thorbjørnsrud.