Bydel Gamle Oslo skal etablere tilbud innrettet mot særlig utsatt ungdom mellom 15–23 år. En del av disse er involvert i voldelige konflikter og kriminalitet, og mange har utfordringer knyttet til rus og har ofte andre belastningsfaktorer. Mange har droppet ut av skolen, eller står i fare for å droppe ut. Det er grunn til å tro at mange har opplevd store barndomsbelastninger som omsorgssvikt, rus, vold og overgrep. Mange kommer fra familier som lever i fattigdom. Psykiske helseutfordringer er også en aktuell tematikk for noen.
På oppdrag fra Bydel Gamle Oslo har Proba samfunnsanalyse gjennomført en kunnskapsgjennomgang av tiltak rettet mot målgruppen som kan anses som «beste praksis». Vi har tatt utgangspunkt i en systematisk kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet fra 2020, og har sett nærmere på og omtalt resultater fra utvalgte, spesielt relevante primærstudier fra litteraturen som var inkludert i denne. Videre har vi utført litteratursøk på beste praksiser innen tverretatlig samarbeid. Vi har også kartlagt og beskrevet relevante prosjekter i frivillig og kommunal regi som på ulike måter rettet seg inn mot målgruppen. Kartleggingen besto både av å innhente informasjon om innholdet de ulike prosjektene, men også organisasjonenes organisering, finansiering, samarbeid mellom aktørene og erfaringer fra disse prosjektene.
Vi finner blant annet at:
- Studier av Multisystemisk terapi fant gode effekter av å tilnærme seg flere systemer rundt ungdommen, som familie og jevnaldergrupper, og å skreddersy behandlingen for hver ungdom og familie til deres behov.
- Studier fant at Funksjonell familieterapi for ungdom med atferdsvansker reduserte atferdsvanskene betydelig. Terapeutens lojalitet til metoden gjennom behandlingen er en viktig faktor for best mulig effekt.
- Forskningen gir betydelig støtte for at familiebaserte intervensjoner har god effekt for å redusere rusmisbruk blant ungdom, og spesielt ungdom med alkoholproblemer. Familiebaserte intervensjoner gir også forbedring av familiefunksjon, familiesamhold og psykologisk funksjon. Særlig god effekt gir behandlingen når den utføres i hjemmet.
- Samarbeidsformer som involverer ulike etater, sektorer og fag, krever klar ansvarsfordeling, tydelig ledelse og koordinering, og felles forståelse. Delegert beslutningsmyndighet har også betydning. En utfordring som kan oppstå i tverretatlig samarbeid, er begrensninger innenfor lovverket og at ulike fagprogrammer og journalsystemer ikke «snakker sammen». Koordinatorrollen synes å være av stor betydning for et vellykket samarbeid, spesielt hvis koordinatoren både kan bidra i dialogen med ledelsen, og mellom involverte aktører. En utfordring for koordinatoren er hvis vedkommende verken får tilstrekkelig med tid eller ressurser. Dette kan føre til motstand mot å påta seg oppgaven
- Erfaringer fra prosjekter er blant annet at å opparbeide tillit er en nødvendig forutsetning for å kunne jobbe med endring i arbeidet med unge, noe som krever både investering i relasjonsbygging og tid. Dette kan skape utfordringer når prosjekter baserer seg på prosjektmidler og tiltaket opphører etter prosjektfasen. Spesielt for denne gruppen er relasjonsbrudd lite ønskelig, da de har behov for kontinuitet i oppfølgingen og fagpersonell.
- Flere prosjekter har gode erfaringer med å involvere foreldre, ha tett kontakt, gi praktisk bistand og styrke deres ressurser.
- I flere prosjekter har man også opplevd en koordinatorrolle som nyttig.
- Samlokalisering av tjenester, tilbud og tverrfaglig kompetanse trekkes frem som positivt, både for samarbeidet mellom instanser og faggrupper, men også for brukere som kan finne informasjon og tjenester på ett sted.
Prosjektet ble finansiert med midler fra Oslo kommune. Prosjektleder i Proba var Tonje Bentzen.