På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har vi kartlagt NAV-kontorenes praksis for bruk av vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. I henhold til lov om sosiale tjenester kan det settes en rekke vilkår så lenge vilkårene har nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrenser stønadmottakers handle- og valgfrihet. Vi har kartlagt omfanget av bruken av vilkår, hvilke vilkår som stilles, hva som er hensikten og hva som oppnås med vilkårsbruk. I kartleggingen har vi skilt mellom arbeidsrettede og økonomiske vilkår.
I likhet med tidligere undersøkelser finner vi at omfanget av vilkårssetting varierer ganske mye mellom kontorene. Større NAV-kontorer stiller oftere vilkår enn mindre kontorer. Kontorene oppgir kjennetegn ved brukerne som den viktigste grunnen til at vilkår ikke stilles oftere. Det er også grunn til å tro at holdninger til vilkårssetting i noen grad påvirker omfanget. Generelt stilles det langt oftere vilkår til ungdom enn til andre grupper. Arbeidsrettede vilkår anses som viktigst å stille overfor mottakere av sosialhjelp som ikke har omfattende problematikk, og som trenger å bli stilt krav til for å komme i gang med kvalifisering og jobbsøking. Arbeidsrettede vilkår stilles sjeldnest overfor personer med rus- eller helseproblematikk.
Det stilles vilkår om deltakelse i statlige arbeidsrettede tiltak såvel som kommunale tiltak. Litt over halvparten av kommunene har egne kommunale tiltak. Hensikten med å stille vilkår er oftest å bidra til selvhjelp og motivere til arbeid. I tillegg er det ganske vanlig at vilkårssetting brukes for å avdekke arbeidsevne og motivasjon. Det er god oppfølging av vilkårssetting på kontorene, men stor variasjon i hvor mye brukerne medvirker og i om vilkårene er en del av en handlingsplan. Sanksjonsbruken ved brudd på vilkår varierer mye.
Vi finner at NAV-kontorene bruker et større spekter av vilkår enn tidligere og at de er mer individuelt tilpasset. NAV-reformen ser ut til å ha ført til en økning i bruk av arbeidsrettede vilkår. Vi finner en tendens til positiv sammenheng mellom omfanget av vilkårsbruk i en kommune/bydel og avgang fra sosialhjelp. Det er ikke grunnlag for å si om dette er en årsakssammenheng.