Den nye språkloven fastslår at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk. Det er mangelfull kunnskap om hvilke råd og hvilket tilbud som gis til familier med hørselhemmede barn når det kommer til opplæring i og på tegnspråk. Utredningen omhandler disse forholdene.
Forskning viser at flerspråklig opplæring, herunder parallell opplæring i tale- og tegnspråk, styrker barns språkutvikling. I lys av dette, anbefaler Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) at hørselshemmede barn får opplæring i begge språk, inntil man eventuelt får klare indikasjoner på at barnet vil velge enten tegnspråk eller talespråk – understøttet av hørselshjelpemidler. Valg av tegnspråk kan imidlertid kreve mye av hele familien.
Utredningen viser at det er kommunenes Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statped som er de viktigste rådgiverne for foreldrene om språkvalg i saker med nyoppdaget hørselstap hos barn. I hovedsak tyder vår informasjon på at PP-tjenestene gir råd og veiledning som samsvarer med det som gis av Statped. En del av PP-tjenestene er imidlertid tilbakeholdne med å gi råd og understreker at språkvalg er foreldrenes valg.
Vi ser at veileder fra Helsedirektoratet knyttet til hørselshemming hos barn ikke samsvarer fullt ut med dagens status for tegnspråk.
I mange kommuner er det ikke noe godt tegnspråkmiljø og opplæringstilbud. Dette kan føre til at barn som har behov for det, ikke får tilstrekkelig opplæring, eller at foreldre ikke ser opplæring i og på tegnspråk som et reelt alternativ.
Prosjektleder i Proba var Audun Gleinsvik.
Se også oppslag på Språkrådets webside.