I dette prosjektet har vi på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) undersøkt omfanget av og årsaker til frafall fra introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger og innvandrere. Vi finner at det er relativt lite frafall fra introduksjonsprogrammet, men et noe høyere frafall fra norskopplæringen. De vanligste årsakene til frafall er fysiske og psykiske helseutfordringer, store omsorgsoppgaver, økonomiske utfordringer og arbeid, samt at deltakere flytter. Vi finner også tilfeller av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og annen vold i nære relasjoner blant deltakere, og vi observerer at dette kan medvirke til frafall. Deltakere som har høyt fravær og står i fare for å falle fra opplæringen, har ofte sammensatte utfordringer og står i krevende livssituasjoner, og i mange slike tilfeller opplever de reglene og rammene for opplæringen som lite fleksible.
Vi finner videre at det er til dels store forskjeller mellom kommuner når det gjelder praktisering av regler for fravær, fraværsregistrering og stans av opplæring. Det varierer også mye hvordan kommunene følger opp deltakere med høyt fravær for å forebygge frafall. Forskjellene synes å komme av usikkerhet rundt, og ulik tolkning av, regelverket, i tillegg til at ressurser, tilgjengelige tjenester, kompetanse og geografi spiller inn. Variasjonene fører til at deltakere med like rettigheter i praksis får ulik behandling avhengig av hvilken bosettingskommune de har blitt tildelt.
For å sikre bedre oppfølging av deltakere som står i fare for å falle fra ordningene, gir vi anbefalinger knyttet til 1) tydeligere og mer enhetlig forvaltning av regelverk, 2) bedre muligheter for tilrettelegging og bruk av skjønn, 3) kompetanseheving, 4) samordning av tjenester, 5) bedre kapasitet til å følge opp deltakere og 6) tydeligere informasjon til deltakere.
For å bedre arbeidet med å forebygge og håndtere tilfeller av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og annen vold i nære relasjoner blant deltakere, anbefaler vi 1) gode undervisningsopplegg og informasjon til deltakere, 2) kompetanseheving til ansatte, 3) styrking av mangfoldsrådgiverordningen på voksenopplæringssentre, 4) bedre samordning av tjenester, 5) å etablere rutiner ved mistanke om tilfeller av kontroll og vold, 6) å etablere rutiner for å identifisere og følge opp personer i målgruppen som ikke deltar i opplæring, samt 7) å legge til rette for bedre muligheter for sekundærbosetting for voldsutsatte.
Prosjektledere i Proba var Saliha El-Amrani og Anne May Melsom.
Se også oppslag på IMDIs webside.