I 2022 ble det vedtatt en rekke midlertidige lovendringer for å øke kommunenes kapasitet til å bosette ukrainere som flyktet fra krigen i hjemlandet. De midlertidige lovendringene er i hovedsak videreført gjennom to stortingsvedtak. Sammen med Advokatfirma Lund & co har Proba gjennomført en følgeevaluering av lovendringene. Hovedspørsmålene i evalueringen er om lovendringene har vært hensiktsmessige og treffsikre, og om den lovtekniske løsningen og prosessene knyttet til lovendringene har fungert godt. I tillegg har vi vurdert om noen av de midlertidige endringene i integreringsloven bør gjøres permanente og med gyldighet også for flyktninger med annet oppholdsgrunnlag.
Det er i hovedsak mangel på boliger og kompetent arbeidskraft som begrenser kommunenes kapasitet til bosetting, Lovendringene har liten betydning for disse barrierene. Endringene har imidlertid hatt en viss betydning for kapasiteten i en del kommuner. Samtidig har de, med delvis unntak for endringene i integreringsloven, ikke medført vesentlige ulemper. Videre ser vi ikke andre mulige tiltak som kunne gitt like sterk effekt uten betydelige kostnader. Derfor mener vi at lovendringene i all hovedsak har vært, og er, hensiktsmessige og treffsikre.
De fleste midlertidige endringer i integreringsloven reduserer kommunenes plikter til å gjennomføre integreringstiltak for personer med kollektiv beskyttelse, sammenlignet med forpliktelsene for andre grupper. Ukrainerne er heller ikke forpliktet til å delta i tiltak, men frivilligheten er i praksis begrenset: De som ikke deltar, mister økonomiske rettigheter. Opprinnelige var en del av endringene i integreringsloven begrunnet med at det ville bli relativt lett å få en stor del av ukrainerne i arbeid, og med at ukrainerne kunne komme til å returnere etter relativt kort tid. Vi finner at overgangen til arbeid ser ut til å være noe høyere for ukrainerne enn andre, men vi er skeptiske til om forskjellen kan begrunne begrensninger i rett til integreringstiltak. Videre har få ukrainere returnert, og annen forskning tyder på at få planlegger å reise hjem, selv om krigen skulle avsluttes. Selv om kollektiv beskyttelse er tidsbegrenset (i motsetning til politisk asyl), er vi er skeptiske til om det er tilstrekkelig begrunnelse i dag for å ha særlige regler for integreringstiltak for personer med kollektiv beskyttelse.
Vi anbefaler at enkelte av de midlertidige endringene i integreringsloven også gjøres gjeldende for andre oppholdsgrunnlag. Dette gjelder bortfall av kommunenes plikt til å inngå integreringskontrakt samt mulighet for deltakerne i introduksjonsprogrammet til å komme tilbake til programmet etter avbrudd som følge av yrkesdeltagelse.
Prosjektleder i Proba var Audun Gleinsvik.