NAV kan ved bruk av varig lønnstilskudd dekke deler av arbeidsgivers lønnsutgifter for ansatte som har varig nedsatt arbeidsevne. Tilskuddet skal kompensere for redusert produktivitet per time og ikke for eventuell gradert stilling. Dagens ordning ble innført i 2016 og er ikke tidligere blitt evaluert. I evalueringen dokumenterer vi hvordan tiltaket brukes, hvordan det virker, og vi sammenstiller kostnader og virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse.
Hovedkonklusjonene i rapporten er at varig lønnstilskudd er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør brukes mer. Resultatene tyder på at forvaltningen av tiltaket kan gi reduserte utgifter og mer treffsikker tildeling.
Det er nær 4000 personer som arbeider med varig lønnstilskudd i dag, men det er ganske få (500–600) nye tildelinger hvert år. Dette gjør at NAV-veilederne får lite erfaring med forvaltning av tiltaket. Forvaltningen krever at NAV må ta stilling til brukerens arbeidsevne, og at tiltakssatsen må settes i en avtale med arbeidsgiver. Hver tildeling innebærer forventede utgifter på nær to millioner kroner. I de fleste kontorer har veileder alene ansvar for skjønnsvurderingen i den enkelte sak, mens en leder vurderer tilgangen på økonomiske rammer i kontoret. Vi mener det er behov for å bedre faglig støtte for veilederne arbeid. Dagens forvaltning gjør trolig at det brukes unødig høye satser i en del tildelinger. Dessuten framstår oppfølgingen av løpende tilskudd som svak, sett opp mot utgiftene.
Det er ut til at svært få går fra varig lønnstilskudd til ordinært arbeid uten støtte. Våre resultater tyder på at potensialet for økt overgang er begrenset, men bedre oppfølging av løpende saker kan bidra til at dette potensialet realiseres.
Intervjuene med ledere og andre ansatte i NAV tyder klart på at for de som får arbeid med varig lønnstilskudd, er alternativet at de søker uføretrygd. Midlertidige tiltak og arbeid på ordinære vilkår er utprøvd og vurdert. Hvis brukeren får uføretrygd, kan de være aktuelle for varig tilrettelagt arbeid i ordinær eller skjermet virksomhet. Intervjuene tyder på at de sistnevnte tiltakene er klart mindre attraktive for brukere som kan arbeide med varig lønnstilskudd. Vi finner også at de samfunnsøkonomiske virkningene av arbeid med varig lønnstilskudd er klart mer positive enn uføretrygd og deltagelse i varig tilrettelagt arbeid.
Det enkelte NAV-kontor dekker selv utgifter til varig lønnstilskudd. For å sikre økonomisk handlefrihet i fremtiden, er kontorene restriktive i sin tildeling, noe som gir unødig overgang til uføretrygd. Utgifter til uføretrygd dekkes ikke av kontorene. Vi mener at det er behov for å se på muligheter for å styrke insentivene for å tildele varig lønnstilskudd og samtidig svekke insentivene til å anbefale brukerne å søke uføretrygd.
Uføre er også i målgruppen for varig lønnstilskudd, men svært få går fra uføretrygd til arbeid med tilskudd. Vi anbefaler også at man ser hvordan rekruttering fra uføretrygdene kan styrkes.
Prosjektleder i Proba var Audun Gleinsvik. Oppdragsgiver var Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Se også nyhetsoppslag på departementets webside.