Evaluering av NAVs anskaffelse av nye avklarings- og oppfølgingstiltak

I 2015-2016 ble det gjennomført en betydelig reform knyttet til NAVs anskaffelse av arbeidsrettede tiltak. Bakgrunnen var at tiltaksstrukturen ble oppfattet som komplisert og til dels uoversiktlig, og det var delvis overlappende ordninger. Blant annet var det to ulike avklaringstiltak og to ulike oppfølgingstiltak. Ett av avklaringstiltakene og ett av oppfølgingstiltakene ble arrangert av tiltaks­leverandører i skjermet sektor, og forbeholdt brukere med nedsatt arbeidsevne. De to avklaringstiltakene og de to oppfølgingstiltakene ble nå slått sammen til to tiltak og anskaffet ved anbudskonkurranse. Et formål var å åpne for at alle typer leverandører kunne levere de aktuelle tjenestene, både private/kommersielle og frivillige, i tillegg til de skjermede.

På oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet har vi gjennomført en evaluering av reformen. Oppdraget har vært å undersøke om anskaffelsen av de nye oppfølgings- og avklaringstiltakene har bidratt til økt leverandørmangfold, bedre tilbud til brukerne og en forenkling av tiltaksstrukturen. Vi har også undersøkt hvordan andre hensyn er ivaretatt. Evalueringen er gjennomført i to faser, og det er tidligere offentliggjort en delrapport; Proba-rapport 2017-01 Evaluering av offentlig anskaffelse: Nytt avklarings- og oppfølgingstiltak – Delrapport 1.

I fase 1 av evalueringen konkluderte vi med at Arbeids- og velferdsetaten hadde utformet anskaffelsene på en svært god måte, gitt de rammene som var lagt. Nå har vi sett på resultatet etter at de nye tiltakene har pågått en stund. Vi bygger i hovedsak på kvalitativt materiale, i form av rapportering og intervjuer i NAV.

Vi konkluderer med at reformen har bidratt til en forenkling for NAV, både for fylkeskontorene som følger opp leverandørene og NAV-kontorene som søker inn deltakere. Det er lite som tyder på at forenklingen har noen særlig betydning for leverandørene eller brukerne.

Når det gjelder økt leverandørmangfold, er det oppnådd i én forstand, men ikke i andre. Det har kommet en god del nye kommersielle virksomheter inn. Det har imidlertid ikke kommet noen nye ideelle/frivillige aktører inn på markedet, og det er blitt vesentlig færre leverandører totalt sett. Anskaffelsesregelverket begrenset NAVs mulighet til å sørge for større mangfold gjennom utformingen av konkurransene. Regelverket er nå endret, og NAV vil ha større spillerom ved neste utlysning av kontrakter.

Når det gjelder kvaliteten i tilbudet til brukerne, konkluderer vi med at tiltakene er blitt mer arbeidsrettede, og det benyttes et bredere spekter av arbeidsplasser både til utprøving og i oppfølgingstiltaket. Statistikk fra NAV viser også at resultatene av oppfølgingstiltaket i form av overgang til arbeid er vesentlig bedre for de som avsluttet tiltaket i 2017 enn i 2014. Undersøkelsen tyder altså på at reformen har gitt bedre kvalitet enn tidligere når det gjelder arbeidsretting, og at dette er til gavn for mange i målgruppa, men det er ikke mulig å avgjøre hvorvidt årsaken er at selve konkurransen har gitt en «skjerping» og at nye leverandører har kommet inn, eller at kravspesifikasjonen er tydelig og understreker betydningen av arbeidsretting. Trolig er det en kombinasjon.

På den negative siden tyder tilbakemeldingene fra informantene våre på at man har fått et dårligere tilbud enn tidligere til de brukerne som har aller svakest forutsetninger. Noen trenger mer skjermede omgivelser og/eller har behov for bistand på flere områder, noe de nye tiltakene ikke gir rom for. Det er også store variasjoner i kvalitet mellom leverandører, og svak kvalitet noen steder.