De siste årene har det vært store svingninger i antall asylsøkere som er kommet til Norge. Flyktningkrisen i 2015 ga over 30 000 asylankomster, mens antallet i perioden 2016–2021 lå på mellom 1500 og 3000 årlig. Til tross for en prognose på 3000, kom det i 2022 over 40 000 flyktninger. Om lag 35 000 av disse var fordrevne fra Ukraina.
Det er et sentralt mål for utlendingsmyndighetene å ha en beredskap og fleksibel kapasitet slik at de kan håndtere store svingninger i asylsøker- og flyktningetilstrømmingen. Nasjonalt ankomstsenter (NAS) ble etablert i 2020 i Råde i Østfold. Senteret skulle ivareta beredskap for et unormalt høyt antall asylsøkere, mens det i en normalsituasjon skulle være oppmøtested for alle asylsøkere i Norge.
Målene for ny ankomst- og asylprosess dreide seg både om å sikre beredskap og å ha en effektiv saksbehandling og fatte riktige vedtak. En formalisert faseinndeling skulle bidra til å skape en effektiv og sikker ankomstfase, samt styrke UDIs og Politiets utlendingsenhets (PU) evne til å håndtere svingninger i asylankomstene.
Proba samfunnsanalyse har i samarbeid med PwC evaluert hvordan Nasjonalt ankomstsenter og Ny ankomst- og asylprosess har fungert i en situasjon med ekstraordinære asylankomster. Evalueringen er gjort på oppdrag for Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet (POD). Formålet har vært å konkretisere positive og negative læringspunkter som gjør utlendingsmyndighetene bedre rustet til å håndtere en eventuell ny situasjon med ekstraordinære ankomster, samt læringspunkter som bidrar til å forbedre prosesser og samhandling i en mer normal situasjon.
I evalueringen har vi vurdert i hvilken grad Nasjonalt ankomstsenter har bidratt til bedre ankomstberedskap. Vi har særlig vurdert følgende spørsmål:
- I hvilken grad var Skalerings- og beredskapsplan for ankomst- og asylprosessen hensiktsmessig utformet, implementert og brukt?
- I hvilken grad klarte utlendingsforvaltningen gjennom Nasjonalt ankomstsenter å ta imot, registrere, innkvartere og behandle søknaden fra asylsøkere til Norge på en hensiktsmessig måte i denne ekstraordinære situasjonen?
- I hvilken grad var den eksisterende grunnbemanningen i etatene og hos de øvrige aktørene på ankomstsenteret tilstrekkelig til å ivareta både håndtering av nye søkere og oppskalering av kapasiteten?
- I hvilken grad bidro styringen og koordineringen av prosessen, samt samarbeid og informasjonsdeling mellom aktørene på ulike nivåer, til at oppgavene ble løst effektivt og til beste for brukerne?
- I hvilken grad hadde aktørene som jobbet i tilknytning til Nasjonalt ankomstsenter (utlendingsforvaltningen, driftsoperatører, Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) og helsetjenester) tilgang til hensiktsmessige og godt fungerende teknologisk utstyr, materiell og digitale løsninger?
I evalueringen har vi undersøkt perioden fra februar 2022 frem til juni 2023, med særlig vekt på perioden med krisehåndtering mars-mai 2022.
Som følge av de store flyktningeankomstene i 2022 ble ankomstsenterets funksjoner etter hvert nedskalert til å omfatte de elementene som har vært mest essensielle, og oppholdstiden på senteret har blitt tilpasset antall asylsøkere som har kommet. Vi vurderer at ankomstsenteret har hatt en sentral funksjon for å sikre at alle asylsøkerne er blitt innkvartert, og at sakene er blitt behandlet på riktig måte. Sammen med innføring av kollektiv beskyttelse, automatisering og bruk av desentraliserte registreringsløsninger har Nasjonalt ankomstsenter bidratt til at Norge greide å ta imot et svært høyt antall asylsøkere.
Prosjektleder i Proba var Trude Thorbjørnsrud.