I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 har over 80 000 ukrainske fordrevne kommet til Norge og fått innvilget kollektiv beskyttelse. Mange av dem som ankom i krigens første fase, valgte å bo privat fremfor i ordinære asylmottak, ofte hos familie og venner som allerede bodde i Norge. Våren 2022 lanserte UDI ordningen Midlertidig alternativ mottaksplass (MAMOT) for å avlaste kapasiteten i asylmottakene, og sikre at asylsøkere kunne bo i privat regi med offentlig støtte frem til de ble bosatt. Ordningen innebærer at en kommune frivillig påtar seg ansvaret for å gi økonomisk støtte og følge opp personer som får innvilget plass i ordningen, mot at UDI utbetaler et tilskudd. Ordningen har vært et unntak fra hovedregelen om at asylsøkere må bo i asylmottak for å få dekket nødvendige utgifter til livsopphold. Totalt har 6663 personer bodd på MAMOT i perioden 2022–2024, fordelt på 245 norske kommuner.
Proba samfunnsanalyse har i samarbeid med PwC evaluert ordningen, på oppdrag for UDI. I evalueringen har vi undersøkt om MAMOT har fungert etter hensikten, og hvordan ordningen har blitt forvaltet. Vi har undersøkt hvordan kommunene har tolket retningslinjen for MAMOT, og om personer i målgruppen har fått nødvendig oppfølging. Vi har også sett på muligheten for å ta i bruk ordningen ved økte asylankomster i fremtiden.
Evalueringen viser at MAMOT har evnet å ivareta flyktningers så vel som forvaltningens behov i en periode med masseankomster og høyt press på det ordinære mottaksapparatet. Ordningen har gjort at ukrainske flyktninger som ønsket å bo privat, har kommet inn i en mer regulert bosituasjon, slik at de ble mindre avhengige av private aktører. Vi finner også at ordningen har bidratt til å avlaste asylmottakene i en situasjon med høye ankomster, og at den i hovedsak har ivaretatt de fire samfunnsikkerhetsprinsippene.
På bakgrunn av evalueringen anbefaler vi at MAMOT beholdes som et beredskapstiltak, som ett av flere tiltak for å håndtere varierende og økte asylankomster. Vi anbefaler enkelte endringer i retningslinjen for å fremme likere praksis på tvers av kommunene når det gjelder ytelser og tjenester til personer på MAMOT. Videre anbefaler vi at retningslinjen gir tydeligere veiledning om hvordan kommunene skal følge opp sårbare flyktninger.
Evalueringen er gjennomført i perioden oktober 2023 – mai 2024, og baserer seg på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelse og case-studier i et utvalg kommuner.
Prosjektleder for evalueringen var Ida Gram i Proba samfunnsanalyse.
Se også oppslag på websiden til UDI.