Forsøksprosjektet Egenmelding 365 pågikk i perioden fra våren 2013 til sommeren 2016. 12 virksomheter deltok i forsøket, hvor det ble prøvd ut to virkemidler: Den viktigste intervensjonen var at ansatte kunne bruke egenmelding ved sykdom i inntil 365 dager. Fire av virksomhetene prøvde ut iBedrift, som gir ansatte informasjon om muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager, for å skape trygghet for å jobbe med slike plager.
Proba samfunnsanalyse har evaluert forsøket i samarbeid med AFI (Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus). Arbeids- og velferdsdirektoratet har ledet forsøket, og er oppdragsgiver for evalueringen.
Problemstillinger og metode
Forsøket ble gjennomført med et kvasi-eksperimentelt design, der åtte virksomheter med kun egenmeldingsordningen inngikk i en effektstudie. Alle de 12 virksomhetene som deltok i forsøket ble i tillegg belyst i en casestudie. Problemstillingene var å undersøke effektene av Egenmelding 365 og iBedrift, på:
- Sykefraværsutviklingen, herunder varighet og gradering
- Aktiviteter og roller/samhandling mellom de ulike aktørene i sykmeldingsprosessen, samt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen
- Arbeidsmiljø, tillit, holdninger, mestringsopplevelse mv
- Kostnader/besparelser for de involverte aktørene
Vi undersøkte dessuten i hvilken grad de ansatte valgte å bruke egenmelding ved sykefravær og årsaker til valget. De viktigste datakildene i evalueringen har vært sykefraværsstatistikk fra virksomhetene, registerdata fra NAV, spørreundersøkelser til de ansatte og intervjuer i virksomhetene (casebesøk) som ble gjennomført på tre tidspunkter (nullpunkt, midtveis og ved avslutning).
Konklusjoner
Vi fant følgende effekter av Egenmelding 365 i forsøksvirksomhetene i løpet av prosjektperioden (i virksomhetene hvor ordningen i stor grad ble tatt i bruk):
- Ordningen har påvirket sykefraværsoppfølgingen, slik at oppfølgingen og dialogen er blitt tettere og med mer vekt på tilrettelegging og gradering av sykefravær.
- Ordningen har ikke medført positive endringer i samarbeid, tillit eller støtte – snarere har det vært en viss negativ utvikling. Noen ansatte opplever trolig at ordningen medfører for tett oppfølging.
- Ordningen har ikke i seg selv påvirket sykefraværet.
- For flere av virksomhetene har Egenmelding 365 (deltakelse i forsøket) blitt implementert som en konsekvens av et helhetlig sykefraværsarbeid mer enn at vektlegging av sykefraværsarbeidet er en konsekvens av Egenmelding 365. Egenmeldingsordningen oppfattes som et godt verktøy til å få til det man ønsker.
- Vi har beregnet besparelsene i form av frigjorte lege-/helsepersonellressurser til minst 192 millioner kroner på landsbasis dersom ordningen erstattet dagens sykmelding. Den har noen merkostnader for arbeidsgivere i form av tid brukt til oppfølging/dialog.
Konklusjonene er beheftet med usikkerhet, i hovedsak av tre grunner. Det var lagt begrensninger på forsøket når det gjelder antall deltakende virksomheter og varighet, implementeringskvaliteten var dårlig i flere av virksomhetene, og forsøket ble forstyrret av relativt store utenforliggende hendelser. Den kvalitative informasjonen fra casestudien gjør oss likevel trygge på de nevnte konklusjonene.
Når det gjelder iBedrift, mener de ansatte at opplæringen var interessant, men intervensjonen har i liten grad satt spor på virksomhetsnivå. Sykefraværsstatistikken fra de fire virksomhetene som hadde iBedrift gir ikke grunnlag for å trekke slutninger av betydningen av iBedrift.
I rapporten vurderer vi også i hvilken grad resultatene kan generaliseres og hvordan det vil fungere dersom en ordning som Egenmelding 365 ble gjort permanent.