Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen omfatter byområdene Grorud i Oslo, Slettheia i Kristiansand og deler av Holmen-Trosvik-områdene i Fredrikstad.
Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. I studien har vi undersøkt hvordan de ulike aktørene opplever nærmiljøkvalitetene, og hvilke faktorer som påvirker nærmiljøkvalitetene i positiv og negativ retning, herunder hva aktørene mener om barn og unges oppvekstvilkår, bo- og nærmiljø, og hva som kjennetegner bosettingsmønster, boligmasse og bruken av denne.
Felles for byområdene Grorud, Slettheia og Holmen-Trosvik er at de har en høy andel beboere med innvandrerbakgrunn. En del av disse er utenfor arbeid på grunn av manglende språkferdigheter og manglende formell kompetanse. For øvrig er det en del levekårsproblematikk i områdene som har sammenheng med rus og psykisk uhelse.
Alle områdene er sammensatte av ulike typer boliger. Det er både småhusbebyggelse og blokker. Det er store lokale forskjeller innen hvert byområde, selv om områdene er relativt små geografisk sett. I alle byområdene er det en del utleievirksomhet. Det er en felles erfaring fra områdene at en del av utleieboligene har dårlig standard, og at det kan være utfordringer knyttet til vedlikehold i bygninger og blokker med mye utleie. Lave boligpriser i disse områdene gjør at de for mange blir en inngangsport til å eie egen bolig. Men det er også en erfaring at mange flytter ut av områdene etter hvert. I noen områder er det en erfaring at hyppig flytting i noen grad skaper utfordringer for skolemiljøet.
I alle disse tre byområdene uttrykker majoriteten av beboerne som vi har vært i kontakt med, at de trives med å bo der. De fremhever blant annet nærhet til natur, nærhet til sentrum og hyggelige naboer. I alle de tre byområdene opplever beboerne at områdets omdømme er dårlig, men at det ryktet bydelen har ikke samsvarer med realitetene.
Vi finner at alle tre områdene av de fleste beboere oppleves som ganske trygge. Noen opplever imidlertid å ha naboer som har en atferd som skaper utrygghet. Dette er først og fremst knyttet til rus og psykisk uhelse. Det er også knyttet bekymringer til barn og unges opplevelse av trygghet. Det er noe narkotikaomsetning i områdene.
I alle de tre byområdene oppfattes det å være utfordringer knyttet til barn og unges oppvekstmiljø. Det er en økende andel elever som har utfordringer knyttet til atferd og manglende oppfølging hjemme. Barn og unge har mange fritidstilbud i form av organiserte aktiviteter, men lav deltakelse er en utfordring. Dette knyttes særlig til manglende økonomi. Idrettslagene har satt i verk ulike lavterskeltiltak for å rekruttere flere barn og unge.
Vi finner at levekårsproblematikken i disse byområdene krever tiltak på flere politikkområder, men at utdanning og arbeidsmarked er sentrale. Det samme gjelder boligpolitikk og integrering. Etablering av flere lokale arbeidsplasser vil være gunstig, ikke minst for å bidra til at flere kvinner kan komme i arbeid.
For å unngå opphopning av levekårsproblemer i enkelte byområder, er det viktig å ha en variert bebyggelse. Det i seg selv vil bidra til en mer mangfoldig befolkning sett ut fra livsfase og familietype. Det er viktig å unngå å stimulere til konsentrasjoner av vanskeligstilte i områder som i utgangspunktet synes å være mindre attraktive for boligkjøpere. Det er svært viktig å sikre at de omtalte byområdene bevarer bomiljøer som er attraktive for personer som ikke har spesielle levekårsutfordringer. Det vil bidra til å gi bedre livsmuligheter for alle barn og unge som vokser opp i området.
Det er viktig med tiltak som bidrar til å skape trygghet for barn og unge. Vi ser at det er gode erfaringer med å ha skolen som en møteplass for mange aktiviteter. Det er en lav terskel for å oppsøke aktiviteter som foregår på skolen. Det gir barn og unge aktivitetstilbud, muligheter til å møte trygge voksne, og det kan bidra til at skolen får en sterkere og tydeligere rolle i lokalmiljøet.
Vi ser at det i utsatte byområder kan oppstå en utfordrende ungdomskultur. Det er viktig å ha lavterskeltilbud i form av for eksempel fritidsklubber, og vi ser at det er svært viktig at det er tilstrekkelig antall voksne på disse tilbudene. Det er viktig for å skape trygghet og for å kompensere for mangel på voksne i hverdagen.
Oppgradering av utemiljøer og bebyggelse er viktig for beboernes trivsel. Tiltak som forebygger kriminalitet og bidrar til trygghet er viktige. Dette omfatter tiltak som lys, tilstedeværelse av personer som natteravner, vektere og politi.
Mange av beboerne i disse områdene har et engasjement for byområdet sitt. Det er viktig å legge til rette for at de kan bidra til aktiviteter på skolen, i idrettslaget, i borettslaget, i menigheter og i fritidsklubben, og til andre sosiale og miljøskapende tiltak. Sosiale møteplasser, som for eksempel kvinnekafeen til Røde Kors og mødregrupper på Slettheia, er populære, både som arenaer for sosialisering og informasjon. Dette er en type lavterskel relasjonsskapende møtesteder basert på samarbeid med frivillige aktører som bør opprettholdes og utvides.
Prosjektleder i Proba var Trude Thorbjørnsrud.
By- og levekårsutvalgets hjemmeside er her. Utvalgets rapport, NOU 2020: 16 Levekår i byer — Gode lokalsamfunn for alle, er her.