På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Proba undersøkt hvordan ekstern finansiering påvirker bruk av midlertidige stillinger i den norske universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Sentrale tema for utredningsarbeidet har vært ut-bredelse og forløp av midlertidighet, årsaker til og motivasjon for midlertidige ansettelser samt hvordan ekstern finansiering og midlertidighet påvirker og påvirkes av organisering, ansvar og ledelse ved UH-institusjonene. Viktige funn har blitt kontekstualisert med internasjonale forhold.
Undersøkelsen har blitt gjennomført ved dokumentstudier, statistisk analyse, intervjuer og en litteraturgjennomgang.
Andelen midlertidige ansettelsesforhold er vesentlig høyere i universitets- og høyskole-sektoren (UH-sektoren) enn det som er vanlig i norsk arbeidsliv for øvrig. Et av hoved-prinsippene i den norske arbeidslivsmodellen er at arbeidstakere skal være fast ansatt. Midlertidige ansettelsesforhold anses generelt som usikkert og uforutsigbart for den en-kelte. Det regnes heller ikke som fordelaktig for arbeidsgivere blant annet med tanke på å bygge opp og beholde kompetanse i virksomheten. Også internasjonalt – blant annet i EU-kommisjonen og i OECD – regnes den utstrakte midlertidigheten i akademia – ofte omtalt som forskerprekariatet – som et problem.
Et viktig hovedfunn i rapporten er at samtidige krav til institusjonene om å skaffe ekstern finansiering og redusere midlertidighet skaper en målkonflikt for ledere på alle nivåer i UH-sektoren. Det er usikkert om institusjonene er «rigget» for å håndtere finansieringsrisiko.
Vi stiller også spørsmål om dagens rekrutteringsmekanismer og karriereveier i UH-sektoren fører til optimale resultater i form av akademisk eksellens. En overordnet anbefaling er at både sentrale forsknings- og utdanningsmyndigheter og ledere på alle nivåer i UH-sektoren tar ansvar for at finansieringsordninger, ledelse, organisering, personalpolitikk, rekrutteringstiltak og prosjektakkvisisjon tar sikte på å redusere midlertidighet. Målet må være å ivareta det såkalte «forskerprekariatet» på best mulig måte, som ansvarlige arbeidsgivere i henhold til idealene som ligger til grunn for den norske arbeidslivsmodellen.
Kunnskapsdepartementet bør avklare nærmere hva som skal være å regne som uønsket midlertidighet, og hvilket nivå av dette som skal anses som akseptabelt. Skal vilkårsstillingene regnes som en ønsket form for midlertidighet – eller som en omstridt eller mindreverdig form for fast ansettelse? Spesielt er det nødvendig å avklare nærmere hva som er godkjent bruk av postdoktor-stillingen, særlig med tanke på kvalifiseringsaspektet. Det bør etableres rapporteringskrav og -rutiner som samsvarer med føringene for hva som er ønsket og uønsket midlertidighet. Siden ekstern finansiering er en viktig årsaksfaktor for omfang av midlertidighet, bør det fastsatte nivået for akseptabel uønsket midlertidighet settes relativt til andelen av ekstern finansiering.
Andre anbefalinger er å innføre betegnelsen «vilkårsstillling» – eller «ansatt på vilkår» – på det som i dag kalles for «fast ansatt med ekstern finansiering». Det behov for å undersøke nærmere hvordan den basisfinansierte midlertidigheten er sammensatt, slik at de fastsatte måltallene også oppfanger og hensyntar uønsket basisfinansiert midlertidighet.
Se oppslag på Kunnskapsdepartementets websider.
Prosjektleder i Proba har vært Jens Plahte.