Evaluering av norsktrening i regi av frivillige organsasjoner

Som følge av strategien om økt norskinnsats gir Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) tilskudd til norsktreningsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner. På oppdrag for IMDi har Proba evaluert norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Hensikten med rapporten har vært å etablere et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av IMDis tilskuddsordning og for kompetanseheving av aktørene som tilbyr norsktrening.

Norsktrening i regi av frivillige organisasjoner er et gratis lavterskeltilbud til innvandrere i Norge som ønsker å forbedre sitt nivå i norsk. Tilbudene gjennomføres med bruk av frivillige norsktrenere. Deltakere får mulighet til å praktisere og utvikle sine norskferdigheter, lære om det norske samfunnet og bygge sosiale nettverk. Norsktrening skal ikke være en erstatning for det ordinære tilbudet om norskopplæring, men er ment som et gratis supplement til det offentlige opplæringstilbudet.

I rapporten belyser vi hvilke aktører som tilbyr norsktrening, målgruppene for tilbudene, arbeidsmåter og bruk av materiell. Videre omtaler vi hvordan tilbudene er organisert og finansiert, hvilken kompetanse og opplæring frivillige får og organisasjonenes samarbeid med andre aktører. Vi presenterer de vanligste utfordringene organisasjonene har ved å drive norsktreningstilbud, beskriver deltakeres behov og erfaringer med norsktreningstilbudene, og foretar en vurdering av måloppnåelse for tilbudene. Vi beskriver noen egenskaper ved gode norsktreningstilbud som kan bidra til å styrke norskferdigheter og eventuelt andre ferdigheter, og utleder noen anbefalinger som kan bidra til videreutvikling av IMDis tilskuddsordninger og for kompetanseheving av aktørene som tilbyr norsktrening.

Deltakerne som vi har intervjuet, er jevnt over svært fornøyde med norsktreningen de deltar i, og opplever at norsktreningen har bidratt til at de har blitt bedre i norsk. I tillegg forteller mange at de lærer mer om norsk kultur og samfunn gjennom norsktreningen, og at norsktrening fungerer som en sosial møteplass. Deltakerne er en mangfoldig gruppe, som har ulike preferanser når det gjelder læringsmetoder og aktiviteter. Dette gjør at det er vanskelig å peke på noen arbeidsmåter eller modeller for norsktrening som er bedre enn andre. Vi finner imidlertid at et flertall av deltakerne setter pris på at fokuset på norsktrening er på å snakke norsk, at mange synes det er positivt med nivåinndeling, og at det er viktig at det ikke er for mange deltakere per frivillig. Deltakerne trekker også frem at det er viktig at de frivillige er åpne, imøtekommende og viser interesse for deltakerne, og at det er en god og trygg atmosfære på norsktreningen.

Norsktreningstilbudene finansieres på ulike måter, men det er vanlig at de finansieres helt eller delvis gjennom ulike tilskudd. Flere av organisasjonene som tilbyr norsktrening, opplever uforutsigbar og mangelfull finansiering, noe som på en negativ måte påvirker gjennomføringen av og kvaliteten på norsktreningen. Flere forteller at de må legge ned tilbudene midlertidig i påvente av nye midler, eller at de i perioder må drive på et «minimumsnivå». Mangel på midler kan føre til en større belastning for de frivillige og lite faglig kvalitetssikring. I tillegg opplever mange organisasjoner en mangel på frivillige. Flere tilbud er avhengig av enkelte ildsjeler, noe som kan være sårbart og gjør både gjennomføring og innhold personavhengig.

På bakgrunn av funnene i prosjektet har vi identifisert noen gode grep for å drive norsktrening:

  • Det er positivt dersom noen har et overordnet administrativt og faglig ansvar for tilbudet.
  • Det er viktig å tilby opplæring, erfaringsdeling og faglig støtte for frivillige.
  • Et forberedt opplegg eller samtaletema for hver norsktreningsøkt kan gjøre det lettere for de frivillige å gjennomføre norsktreningen og sikrer variasjon.
  • Å dele deltakerne i grupper etter nivå sørger for at deltakerne får språklige utfordringer tilpasset sitt nivå.
  • Å sikre en viss forutsigbarhet i antall deltakere og antall frivillige – i den grad det er mulig – kan gjør det lettere å planlegge og sikre at det blir et passende antall deltakere pr. frivillig.
  • Å være bevisste på ulike barrierer for deltakelse og å tilrettelegge så langt det er mulig, kan sikre økt og mer stabil deltakelse.
  • Å samarbeide med andre lokale aktører kan bidra til rekruttering av deltakere og til å gjøre deltakerne kjent med tilbud og aktiviteter i sitt nærområde.

Våre anbefalinger til IMDi er å:

  • Etablere en nettside og ressursbank om norsktrening
  • Skape gode forhold for organisasjonene og lokallagene i sin drift av tilbudene
  • Vektlegge verdien av samarbeid
  • Et bedre tilbud til de med lavest språknivå
  • Sikre et mangfold av tilbud
  • Gjøre norsktreningstilbud mer kjent

Prosjektleder i Proba var Tonje Bentzen.