Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjennomført en evaluering av ordningen med øremerkede stimuleringstilskudd til kulturskoler/kulturtilbud. Vi finner at tilskuddet har bidratt til nyskapende virksomhet i kulturskolen, og at samarbeid med andre aktører har ført til at flere elever har fått et kulturtilbud. Å videreføre prosjekter uten stimuleringsmidler har vært utfordrende for en del av mottakerne. Mange av prosjektene som er gjennomført i barneskolen og SFO har hatt betydning for innføring av kulturskoletimen. Vi finner at stimuleringstilskuddet har hatt avgjørende betydning for gjennomføringen av de fleste prosjektene. For å nå målet om å videreutvikle kulturskolen til å bli et lokalt ressurssenter med et bredt fagtilbud, mener vi det er avgjørende at det finnes midler som kan støtte opp om slik virksomhet.

Bakgrunn
I prp. 1 S (2009-2010) foreslo regjeringen å opprette et øremerket stimulerings- tilskudd til kulturskoler som del av Kulturløftet II. Som følge av dette forslaget har Kunnskapsdepartementet i perioden 2010-2012 gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å fordele stimuleringstilskudd til kommunale kulturskoler og andre som gir et kulturtilbud til barn og unge. Et overordnet mål med tilskuddsordningen har vært å gi et mangfoldig kulturtilbud til flere elever og legge til rette for en bedre ressursutnyttelse. Tilskuddsordningen skulle bidra til å utvikle ny aktivitet og å skape nye modeller for samarbeid og organisering. For hvert av årene er det blitt fordelt om lag 40 millioner kroner.

I evalueringen har vi både vurdert måloppnåelse opp mot tilskuddets overordnede mål, og opp mot prosjektene egne målsettinger. Det har vært et sentralt formål å løfte fram erfaringer og eksempler fra prosjekter som er gjennomført de siste tre årene, og som har hatt betydning for innføring av det nye kulturskoletilbudet i skole/SFO fra høsten 2013.

Evalueringen har hatt følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har prosjektene lykkes i å nå målene om å gi et mangfoldig kulturtilbud/kulturskoletilbud til flere elever, og å legge til rette for en bedre ressursutnyttelse innenfor dagens rammer?

• I hvilken grad har prosjektene nådd egne målsettinger?

2. Hvilken betydning har prosjektene hatt i innføringen av kulturskoletilbudene i skole?
3. Hvilken betydning har stimuleringstilskuddet hatt for prosjektenes måloppnåelse?

Totalt har 636 prosjektsøknader blitt tildelt midler i løpet av de tre årene stimuleringsmidlene har eksistert. Stimuleringsmidlene har gått til ca 435 ulike mottakere, mens om lag 200 mottakere har fått midler til å videreføre et prosjekt de hadde startet i et tidligere år. Kulturskolen er prosjektansvarlig, eller involvert som samarbeidspart i de fleste av prosjektene.

Konklusjoner

• Prosjektene som har mottatt stimuleringsmidler viser stor variasjon når det gjelder kunstfaglig innhold, målgrupper og organiseringsmodeller
• En stor andel prosjekter har samarbeidet med nye aktører, herunder skole/SFO. Prosjektene har bidratt til at flere får tilgang til kulturaktiviteter
• Stimuleringsmidlene har vært med på å heve kvaliteten i kulturskolens egne tilbud, og i mange tilfeller bidratt til å heve kvaliteten på kunst- og kulturfag i grunnskolen.
• Mange av prosjektene som var rettet mot barneskolen eller SFO har fått betydning for kulturskoletimen. Om lag halvparten av disse prosjektene er direkte videreført i kulturskoletimen.
• Samarbeidet i prosjektene som har fått stimuleringstilskudd har i all hovedsak fungert bra. Vi finner at positive holdninger hos ledelsen og avklarte forventninger er viktige faktorer for å lykkes.
• Stimuleringstilskuddet har hatt avgjørende betydning for igangsettelse av et stort antall kultur(skole)prosjekter. Mange av mottakerne har fått mye ut av små beløp.
• Trang økonomi i kulturskole/skole gjør at en del av prosjektene har vært vanskelige å videreføre.
• Mange tilskuddsmottakere ønsker at tildelingene har lenger varighet enn ett år.