Proba samfunnsanalyse har i samarbeid med Kriminalomsorgens utdanningssenter gjennomført en undersøkelse av vold og trusler i asylmottak. Vi har kartlagt omfang og årsaker, og undersøkt på hvilken måte forhold ved mottakene kan påvirke forekomsten. Vi har også utarbeidet forslag til forebyggende tiltak.
Hovedproblemstillingene har vært:
- Hvor mange voldshendelser finner sted i statlige mottak innenfor et gitt tidsintervall?
- Hvem står bak volden og hvor stor andel av beboerne utøver vold?
- Hva er årsakene til volden?
- Er det en sammenheng mellom voldsutøvelse og status i en asylsak?
- Er det en sammenheng mellom voldshendelser og type innkvartering og type mottak?
- Hvem rammes av volden?
- Hvor alvorlig er volden som forekommer i mottakene?
- Hvordan kan UDI bedre forebygge vold i statlige mottak?
Undersøkelsen er hovedsakelig basert på spørreundersøkelser til alle de statlige mottakene, intervjuer ved 14 asylmottak og gjennomgang av relevant statistikk og dokumentasjon.
I kartleggingen av voldshendelser har vi basert oss på en inndeling av vold og trusler i ulike voldsformer: fysisk vold, verbal vold, non-verbal vold, sosial vold og hærverk. I tillegg har vi kartlagt forekomsten av selvmord, selvmordsforsøk og selvskader i mottakene.
Konklusjoner
Omfang og alvorlighetsgrad
Basert på spørreundersøkelsen til lederne anslår vi at det til sammen var om lag 150 hendelser med fysisk vold, 390 hendelser med hærverk, 560 hendelser med verbal vold, 210 hendelser med nonverbal vold, og i underkant av 100 hendelser med sosial vold totalt ved alle mottakene i 2012. I 2012 var det til enhver tid mellom 15 og 16 000 beboere på mottakene. Det var om lag 125 mottak i drift hele eller deler av det året.
Vi finner at mottak for enslige mindreårige (asylsøkere mellom 15 og 19 år) og mottak med tilrettelagte avdelinger rapporterer hyppigere om voldshendelser enn ordinære mottak. Det er store variasjoner i antall hendelser mellom de ordinære mottakene. Omfanget av mindre alvorlige voldshendelser er usikkert fordi rutinene for registrering varierer mye mellom mottakene.
På de fleste mottakene skjer vold som karakteriseres som alvorlig relativt sjelden, men enkelte hendelser får svært alvorlige konsekvenser. De fleste av ofrene for fysisk vold er andre beboere. Tilsatte utsettes sjelden for fysisk vold. Både tilsatte og beboere i mottakene utsettes i noen grad for verbal vold.
Kontekst og utløsende faktorer
Tilsatte i mottakene opplever at voldshendelser kan skje hyppigere i perioder, og at det har sammenheng med beboersammensetningen på mottaket. Enkeltbeboere kan være gjengangere, og i perioder kan det oppstå spenninger mellom enkelte beboergrupper på mottaket. Blant beboere på ordinære mottak ser det ut til beboere med endelig avslag noe oftere enn andre beboere er gjerningspersoner.
Vi finner at en del situasjoner har bakgrunn i trangboddhet og manglende privatliv, som kan føre til konflikter mellom beboere. Ledere og tilsatte i mottak uttrykker at opplevelse av frustrasjon, usikkerhet og håpløshet ofte er bakenforliggende årsaker til voldshendelser. Videre kan mangel på meningsfylte aktiviteter føre til aggresjon og voldsutøvelse. Mange asylsøkere har også traumatiske opplevelser bak seg når de kommer til mottaket. De ulike opplevelsene, mer eller mindre bearbeidede, kan påvirke omgangstone og terskel for når enkelte tyr til vold.
Det er mange eksempler på hendelser som forklares med psykiske helseproblemer eller med at psykisk ustabile beboere er involvert. De tilsatte i mottakene opplever at enkelte av beboerne har psykiske lidelser som gjør at de ikke egner seg til å bo i ordinære mottak. Mange av informantene beskriver dessuten hvordan lang botid i mottak tærer på beboernes helse.
Sammenheng mellom voldshendelser og kjennetegn ved mottakene
Vi har undersøkt hvilken sammenheng det er mellom kjennetegn ved mottakene og rapporterte voldshendelser. Vi finner at desentraliserte mottak har færre registrerte voldshendelser enn sentraliserte, men vi er usikre på om det kan skyldes at forholdene er mindre oversiktlige, slik at mottaksleder ikke kjenner til mindre alvorlige hendelser. Vi finner at de mottakene som har lavest botetthet blant de som bor sentralisert har færre voldshendelser relatert til hærverk, verbal vold, nonverbal vold og sosial vold enn andre mottak. Erfaringene tilsier at hyppig nedleggelse og etablering av nye mottak fører til forvitring av kompetanse og lite stabilitet i driften. Statistisk finner vi også at det kan se ut til å være en sammenheng mellom hvor lenge mottaket har vært i drift og omfanget av voldshendelser.
Håndtering av enkelthendelser
Vi finner at de fleste mottakene har interne rutiner for volds- og trusselsituasjoner, men i caseintervjuene fikk vi eksempler på at disse ikke alltid etterleves i konkrete situasjoner. Når det gjelder håndtering av kritiske situasjoner er inntrykket at mottakene stort sett har et godt samarbeid med politiet, men at mange mottak ønsker mer støtte og bistand i etterkant av alvorlige situasjoner. På mange mottak har de tilsatte erfaringer fra kritiske situasjoner hvor de mener at aktører som spesialisthelsetjenesten, politi og kriminalomsorg burde ta et større ansvar.
Mange mottak opplever UDIs oppfølging av enkelthendelser som mangelfull.
Vurderinger og tilrådinger
Vår analyse viser at det kreves ulike tilnærminger for å forebygge voldsendelser på asylmottak. Tilnærmingene handler blant annet om bo- og miljømessige forhold ved mottakene, beboernes rettigheter til medisinsk behandling og økonomiske ytelser, klarere ansvarsforhold når kritiske situasjoner oppstår, og at det er behov for bedre metoder/virkemidler for å løse situasjoner med vanskelige beboere. Vurderingene og tilrådingene beskrives nærmere i rapporten.