I denne rapporten beskriver vi sentrale trekk ved tolkers arbeidsforhold, og hvordan tolkene prioriterer mellom oppdrag og kanaler for oppdrag. I tillegg omfatter rapporten en kartlegging av anbudsmarkedet for tolketjenester. Vi identifiserer og diskuterer en rekke sentrale utfordringer på tolkefeltet som kan bidra til dårlige lønnsvilkår, underforbruk av kvalifisert tolk, og i siste instans tjenester av dårlig kvalitet til minoritetsspråklige innbyggere. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor.
Vi finner at tolkene sett under ett har en begrenset arbeidsmengde, samtidig som mange ønsker å jobbe mer som tolk. Kun 39 prosent av tolkene sier at de får oppfølging og støtte når de trenger det, og kun 47 prosent sier at de har tilgang til et godt fagmiljø.
Tolkenes inntjening varierer stort mellom ulike oppdrag og kanaler for oppdrag. Relasjonen og tilliten til aktøren som formidler tolkeoppdrag er også av stor betydning for hvordan tolkene prioriterer mellom kanaler for oppdrag. Vi finner et nokså anstrengt forhold mellom tolker og private tolkeformidlere. Det er en utbredt oppfatning at tolkene og byråene har motstridende interesser, og er konkurrenter om biter av den samme kaken. Mange tolker har dårlige erfaringer med de private byråene, og særlig mange av de høyest kvalifiserte tolkene har et prinsipielt standpunkt om at tolkeformidling bør være et offentlig ansvar.
En stor andel av tolkemarkedet består av anbudskonkurranser. I lengre tid har den vanligste modellen hatt lavest pris som konkurransekriterium, noe som har medført et press på tolkenes lønn. Én av flere uheldige konsekvenser av dette har vært at byråene har hatt et insentiv til å redusere kostnadene gjennom å bruke ufaglærte tolker. De siste årene har flere innkjøpere tatt i bruk en ny modell, som innebærer at oppdragsgiveren fastsetter lønnen til tolkene i anbudsutlysningene. Den nye modellen gir bedre lønnsvilkår for tolkene, og er ment å være et verktøy for å øke bruken av kvalifiserte tolker.
Avslutningsvis gjør vi en samlet vurdering av tiltak som kan tenkes å bidra til økt bruk av kvalifisert og høyt kvalifisert tolk. Til å begynne med er dette noe som økte budsjetter til tolkeutgifter og økt dimensjonering av kvalifiseringstilbudet vil kunne bidra til. Videre anbefaler vi at offentlige virksomheter vurderer mulighetene for å etablere eller slutte seg til en løsning for koordinering av tolkeoppdrag i egen regi. For offentlige virksomheter som anskaffer tolketjenester via private tolkeformidlere, foreslår vi en rekke grep og tilpasninger som kan bidra til økt bruk av kvalifiserte og høyt kvalifiserte tolker.