På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Proba innhentet erfaringer med og synspunkter på departementets styringsvirkemidler knyttet til Laget rundt barnet og eleven. Laget rundt barnet og eleven er et uttrykk for en ambisjon om å samordne aktører både i utdanningssektoren (skole, barnehage, SFO, PPT, Statped) og i andre sektorer som for eksempel barnevern og helse- og omsorgstjenestene. Kunnskapsdepartementet har særlig ønsket å få belyst hvordan styringen fra departementsnivå kan legge til rette for og bidra til at aktørene i kommunene kan samarbeide godt på tvers innen egen sektor og hvordan utdanningssektoren kan være en lagspiller i tverrsektorielt samarbeid.
Tilnærmingen med et «lag» rundt barnet har blitt introdusert blant annet gjennom flere utredninger og stortingsmeldinger. Laget på tjenestenivået består både av aktører i utdanningssektoren, slik som skole, barnehage, skolehelsetjenesten, SFO, PP-tjenesten og Statped. Det tverrsektorielle samarbeid omfatter aktører som NAV, barnevernet, flyktningtjenesten, politiet og kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Problemstillingene i prosjektet omhandler hvordan styringen fra statlig hold oppleves og omsettes i kommunene, i hvilken grad kommunikasjonen, virkemidler og tiltak er samstemt og koordinert, samt hva kommunene har behov for fra departementsnivå for å lykkes med tverrfaglig og tverrsektoriell samordning.
Datainnsamlingen i prosjektet har i hovedsak bestått av tre samlinger med kommunaldirektører for oppvekst eller tilsvarende roller, fra kommuner i Viken, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark, samt enkelte kommuner i Vestfold og Telemark. Proba fasiliterte samlingene, og dokumenterte erfaringer og innspill fra representantene for kommunene.
Utfordringsbildet som har blitt tegnet opp i denne rapporten, er på mange måter både velkjent og veldokumentert. I korthet handler det om at sektoransvar på alle nivåer i praksis fungerer som en silo-organisering som er til hinder for effektiv oppgaveløsning i form av tjenestetilbud som oppleves som helhetlige og sammenhengende sett fra både et styrings-, tjeneste- og brukerperspektiv.
Det som er nytt, er at man i kommunene begynner å betrakte statlige signaler som samstemte, selv om noe gjenstår, særlig når det gjelder begrepsbruk og tilskuddsordninger. Vi mener også at aspektene samstemthet, koordinering og samkjøring innenfor samordningstematikken representerer en begrepsmessig nyvinning, som i sin tur gjør det mulig å nyansere slik som i rapportens tittel; selv om styringssignalene er relativt samstemte, er koordinering og samkjøring fortsatt noe mangelfullt utviklet.
Vi foreslår etablering av et forum som kan redusere den vertikale avstanden mellom departement og direktorat på den ene siden, og kommunene på den andre. Et slikt forum bør i tillegg være et forum for tverrsektoriell samordning. En eventuell etablering av et «kommuneforum» bør være på permanent basis, gjerne forankret både i departementenes nylig etablerte kjernegruppe og i statens konsultasjonsordning med KS, og på en måte som legger til rette for et mer forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Et slikt forum bør bygge på eksisterende kunnskap, det bør være handlingsrettet, og det bør arbeide med konkrete utviklings- og samordningsoppgaver. Eksempler på arbeidsoppgaver kunne være gjennomgang av handlingsplanutkast, lovutkast og andre planlagte tiltak som kan ha tverrsektorielle implikasjoner. Forumet kunne også være en arena for erfaringsutveksling mellom kommuner som har tatt i bruk ulike samordningsmodeller. En utfordring med et samarbeidsforum er at det vil kunne omfatte svært mange aktører, noe som kan gjøre det både kostnads- og ressurskrevende å drifte og lite effektivt i oppgaveløsningen. I utformingen må hensynene til representasjon og effektivitet veies mot hverandre.
Prosjektleder i Proba var Jens Plahte.