I dag finnes det flere arbeidsrettede tiltak som bygger på Supported Employment-metodikk, som innebærer at deltakere skal raskt ut i jobb og få trening på en vanlig arbeidsplass, fremfor å få opplæring før formidling til arbeid. Mange av tiltakene er evaluert, men gjennom ulike problemstillinger og ut fra ulike datakilder. Dermed er det ikke mulig å sammenligne evalueringene på tvers.
Vi ønsket å belyse hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at brukerne skal nå målet om å få og beholde jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Dette kan gi et grunnlag for å vurdere hvordan ulike metoder og løsninger eventuelt kan implementeres i NAV. Prosjektet omfatter
- en gjennomgang av tidligere forskning fra inn- og utland,
- kvalitative intervjuer med tiltaksleverandører, samarbeidspartnere, arbeidsgivere og deltakere,
- spørreundersøkelse til jobbspesialister,
- analyser av registerdata fra NAV
Sammenligner dimensjoner som kan ha betydning
I prosjektet har vi tatt for oss aspekter ved seks ulike tiltak som finansieres av NAV:
- oppfølging,
- forsøk med Supported Employment (SE),
- forsøk med arbeidsavklaringspenger (AAP) som lønnstilskudd,
- forsøk med kjerneoppgaver i NAV (KIN),
- Snart ansatt,
- IPS-tiltak (individuell jobbstøtte) finansiert av tilskudd til utprøving av IPS-metodikk fra Helsedirektoratet
Felles for dem er at de alle i ulik grad benytter elementer fra Supported Employment-metodikk. Samtidig har de ulik innretning når det gjelder organisering, arbeidsmåter og virkemidler, og det varierer om og hvordan de har implementert kvalitetsstandarder.
Vi har kartlagt hvordan tiltakene i praksis skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som kan tenkes å ha betydning for kvalitet og resultater: Blant annet målgrupper for tiltaket, organisering, kompetanse blant veiledere og jobbspesialister, metodikk i oppfølgingen og markedsarbeid. Vi har også undersøkt hvordan sentrale aktører opplever løsningene og praksis i tiltaket, og hvilke erfaringer de har med rammebetingelser og virkemidler. Til slutt har vi undersøkt hvordan resultater av tiltakene varierer med de aktuelle dimensjonene.
Handler det om jobbspesialistenes personlige egenskaper?
For å belyse hvordan resultatene for deltakerne varierer med kjennetegn ved organisering og gjennomføring av tiltakene, har vi koblet informasjon fra spørreundersøkelsen om gjennomføring av tiltakene til informasjon fra registerdata om deltakerne. Gode resultater er definert som at deltakerne skal komme i, og beholde, et lønnet arbeidsforhold.
Blant utvalget i registerdataanalysen er 45 prosent i jobb tolv måneder etter tiltaksstart. Andelen er høyest i AAP som lønnstilskudd (51 prosent), og lavest i Supported Employment (37 prosent). For Oppfølging og KIN er andelene henholdsvis 46 og 43 prosent. For tiltakene Snart ansatt og IPS-prosjektene mangler vi dessverre data.
Regresjonsanalysene ga imidlertid ikke grunnlag for å besvare spørsmålet om hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at deltakerne skal få og beholde en jobb. Ser man analysene i sammenheng med det deskriptive og kvalitative materialet, kan vi likevel foreslå noen mulige forklaringer.
Relasjonsbygging er en helt sentral del av det jobbspesialistene jobber med, ifølge både jobbspesialistene selv og brukerne som er spurt i undersøkelsen. Hvis god praksis handler om å bygge relasjoner og finne praktiske løsninger i det enkelte tilfellet, er det vanskelig å fange opp dette i en kvantitativ studie som denne. Funnene kan tolkes slik at det handler om personlige egenskaper hos den enkelte jobbspesialist. For å si noe mer konkret om dette trengs imidlertid mer forskning. I tillegg er det klart at lønnstilskuddet som inngikk i forsøket med AAP som lønnstilskudd har hatt stor betydning.
Vi har ikke kunnet analysere resultatene av IPS, men tidligere forskning viser at dette tiltaket har gode resultater. Det er derfor interessant å merke seg at jobbespesialistene i IPS ifølge spørreundersøkelsen driver en god del jobbutvikling, og de følger opp arbeidsgivere og deltakere tett og over lang tid. Å «skynde seg langsomt» kan trolig være en god strategi for flere brukergrupper.
Prosjektet er finansiert med FoU-midler fra NAV, og har pågått fra 2017 til 2019.