Bruken av innleid arbeidskraft, særlig i bygg- og anleggsbransjen, har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Utvalget bak Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv (NOU 2021: 9) påpekte at det er behov for mer samlet statistikk og analyser når det gjelder innleie. Som en del av dette arbeidet har Proba, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, kartlagt bruken av innleie fra bemanningsforetak i bygg- og anleggsprosjekter som ledes av offentlige byggherrer.
I prosjektet har vi undersøkt hvordan offentlige byggherrer forstår regelverket for innleie av arbeidskraft, hvilke krav de stiller til entreprenører og underentreprenører, samt hvilke kontrolltiltak de iverksetter for å sikre lovlig bruk av innleie på sine prosjekter. Kartleggingen er basert på intervjuer med sentrale aktører på feltet og en rekke offentlige byggherrer. Vi har også gjennomgått byggherrenes interne retningslinjer, seriøsitetsbestemmelser og kontraktskrav knyttet til innleie.
Våre hovedfunn er at de fleste byggherrene benytter seg av seriøsitetsbestemmelser og kontraktskrav, men at disse i varierende grad omhandler innleie. Videre finner vi at byggherrene i liten grad følger opp bruken av innleie underveis i prosjektperioden, selv om også dette varierer. Byggherrene har ofte begrenset med tid og ressurser til slik oppfølging og kontroll, og andre deler av seriøsitetsarbeidet blir ofte prioritert. Dette kan for eksempel være forhold knyttet til HMS eller mer generelle lønns- og arbeidsvilkår.
Kunnskapen om og forståelsen av regelverket varierer både mellom byggherrene og internt hos den enkelte byggherre – for eksempel mellom de som jobber med utarbeidelse av kontrakter og de som jobber med prosjektledelse og den faktiske gjennomføringen av prosjekter. Deler av regelverket oppfattes også som vanskelig å kontrollere. I den grad byggherrene oppdager brudd på innleiereglene hos entreprenører eller underentreprenører, får entreprenørene anledning til å rette opp forholdet, og ytterligere sanksjoner blir i liten grad iverksatt.