Rapport om nye uførepensjonister:
På oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet har vi intervjuet 58 personer som nylig har fått innvilget uførepensjon. Formålet med undersøkelsen var å undersøke brukernes erfaringer med NAV i prosessen fram mot uførepensjon, med fokus på NAVs oppfølging og tiltak, brukernes dialog med NAV og hvordan motivasjonen og brukernes oppfatning av mulighetene for å jobbe har utviklet seg.
Vi har intervjuet 58 brukere som hadde fått innvilget 100 prosent uførepensjon i løpet av de siste månedene. Intervjuobjektene meldte seg som interesserte i å delta etter å ha fått et brev om undersøkelsen. De historiene vi har fått presentert gjennom intervjuene er brukernes subjektive opplevelse, og vi har ikke NAV-veiledernes historier om de samme oppfølgingsløpene eller dialogen.
Hovedkonklusjonene fra studien
Det er store variasjoner når det gjelder hvor mange tiltak intervjuobjektene har deltatt i, og hvor fornøyde de er med de aktuelle tiltakene. Ca en fjerdedel av de vi intervjuet som ikke har vært i noen arbeidsrettede tiltak og litt over en fjerdedel har kun vært gjennom arbeidsavklaringstiltak. Rundt halvparten har deltatt i flere ulike tiltak eller annet tiltak enn bare arbeidsavklaring.
Den vanligste grunnen til å ikke ha vært i noe arbeidsrettet tiltak, er at brukerne har vært for syke til å delta. Også en stor andel av de som har vært på arbeidsavklaringstiltak, mener at de var for syke til å delta i tiltaket. Videre opplevde alle som har deltatt på arbeidsavklaring, unntatt én, at tiltaket var uhensiktsmessig for dem. De opplevde at de ble testet med arbeidsoppgaver som var lite relevante i ordinært arbeidsliv, lite relevante med deres kompetanse, og/eller umulige å gjennomføre med deres helseproblemer, og at deltakelsen virket demotiverende.
Bbrukere som har vært i utdanning med støtte fra NAV, eller på yrkesrettede kurs, har stort sett valgt dette selv og er i hovedsak svært fornøyde.
De intervjuobjektene som framstår som mest ressurssterke når det gjelder tidligere arbeidslivserfaring har særlig fått lite utbytte av tiltakene, og/eller hatt lite å velge mellom i NAVs tiltaksportefølje. Flere av dem etterlyser muligheter for å få testet arbeidsevnen eller få tilrettelagt arbeid i det ordinære arbeidslivet.
Blant informantene er det litt over en tredjedel som forteller at de har hatt en god dialog med NAV. Litt under to tredjedeler opplevde dialogen som dårlig eller mangelfull. Mange har imidlertid hatt lite kontakt med NAV.
Noen etterlyser mer informasjon fra NAV, særlig gjelder dette bedre oversikt over tiltak og muligheter, rettigheter, og informasjon om økonomiske konsekvenser av beslutninger – som for eksempel beslutningen om å søke uførepensjon.
De fleste av de vi intervjuet uttrykker at de ønsker og har ønsket å jobbe noe etter at de ble syke, men at de ikke ser noen mulighet for det i dag. Årsakene de peker på er helsesituasjonen, gjerne i kombinasjon med at de ikke ser noen muligheter i arbeidslivet, med de kravene de har til tilrettelegging.
Selve søknadsprosessen har artet seg på svært ulike måter blant de vi intervjuet, fra de som har hatt en lang og vanskeligp prosess med flere søknadsrunder til de som har blitt oppfordret av NAV til å søke uførepensjon, herunder noen som formidler at de ikke innså hva som skjedde før de fikk vedtak om uførepensjon. Mellom disse ytterpunktene er de som har prøvd mye, og gradvis kommet til erkjennelsen (sammen med NAV) om at uførepensjon er det rette, og/eller som formidler at de har kommet ”til veis ende” i systemet.
Mange av informantene formidler på ulike måter de negative sidene ved det å være uførepensjonert, og den dramatiske overgangen fra å være i fullt arbeid. I tillegg til belastningen ved sykdommen opplever flere tapet av et sosialt fellesskap på arbeidsplassen som tungt. Noen har dessuten opplevd det som et tøft ”fall” fra å ha vært i en posisjon hvor de har følt seg nyttige, at andre hadde behov for dem og at de fikk respekt.