På oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har Proba samfunnsanalyse i samarbeid med KPMG gjennomført en kartlegging av nyankomne flyktningers digitale hverdag. Dette skal gi IMDi og andre relevante sektormyndigheter et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan ulike digitale tjenester kan tilpasses nyankomne flyktningers behov. Målgruppen for kartleggingen har vært nyankomne flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet.
Vi har kartlagt:
- Hvilke digitale enheter nyankomne flyktninger har tilgang til og bruker, og til hvilket formål.
- Hvilke digitale kanaler, plattformer og tjenester nyankomne flyktninger bruker, og til hvilket formål.
- Hvordan nyankomne flyktninger søker informasjon digitalt og hvilke kilder de har tillit til.
- Hvilke nyhetsmedier de bruker og har tillit til.
- Hvordan nyankomne flyktninger opplever myndighetenes informasjon om tiltak og tjenester er tilpasset dem, og om det er viktig informasjon som mangler.
- Hvordan de får tilgang til digitale tjenester og hvilke erfaringer de har med offentlige digitale tjenester.
- Hvordan de bruker folkebibliotekene og tilbud i regi av frivillige organisasjoner.
- Hvilke kanaler nyankomne flyktninger har brukt for å få nyheter og informasjon om koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak.
Vi har også kartlagt deltakernes og ansattes erfaringer med opplæring i digital kompetanse i introduksjonsprogrammet.
Kartleggingen er basert på intervjuer med et utvalg deltakere og ansatte ved fem kommunale introduksjonsprogrammer, observasjon av to opplæringstilbud i digitale ferdigheter, samt en spørreundersøkelse til alle deltakere ved ni kommunale introduksjonsprogrammer. Basert på denne kartleggingen har vi utviklet fem personas som illustrerer «typiske» nyankomne flyktningers digitale hverdag. Vi har brukt disse som et hjelpemiddel for å tydeliggjøre hvilke utfordringer nyankomne flyktninger står overfor.
Vi finner at:
- Nyankomne flyktninger har svært ulik digital kompetanse. Omtrent halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet har lav digital kompetanse og har store problemer med å delta aktivt i en såkalt «digital hverdag». Våre funn tyder på at det er en sterk sammenheng mellom utdanningsbakgrunn og digital kompetanse hos nyankomne flyktninger. De med høy utdanning har generelt høy digital kompetanse, og de med lav eller ingen utdanning har generelt lavere digital kompetanse.
- Så godt som alle har tilgang til en smarttelefon og internett der de bor. Men det er stor variasjon i hvor mye erfaring de har med bruk av digitale enheter som smarttelefon, PC eller nettbrett før ankomst til Norge.
- Bruk av sosiale medier er utbredt. Hvilke sosiale medier som blir brukt, varierer blant annet med alder og utdanningsbakgrunn, men YouTube og Facebook er mest brukt.
Omtrent alle bruker WhatsApp, men flere veksler mellom ulike digitale kommunikasjonskanaler. E-post når ikke ut til alle. - De fleste følger med på nyheter. Generelt er tilliten til norske medier høy, og lavere til hjemlandets medier. NRK-Super og Klar tale nevnes spesielt som en gode formidlere.
- Til tross for at svært mange har tilgang til digitale enheter og er i stand til å kommunisere digitalt, opplever mange store utfordringer med tilgang til, og bruk av offentlige tjenester og informasjon. Mangel på oversatt informasjon, byråkratisk språk og mangel på systemforståelse er store barrierer for bruk av offentlige digitale tjenester. Manglende Bank-id eller annen elektronisk identifikasjon kan også være en barriere for tilgang til offentlige tjenester.
- Det er stor variasjon i opplæring i digital kompetanse fra kommune til kommune. Dagens tilbud oppleves som mangelfullt av både deltakere og ansatte. Lærerne i voksenopplæringen påpeker at de har for lite kjennskap til hva deltakerne kan og ikke kan, og etterlyser derfor bedre kartleggingsverktøy og veiledningsressurser. De ansatte ser også behov for bedre muligheter for egen kompetanseheving.
Anbefalinger:
På grunnlag av våre funn har vi utarbeidet følgende anbefalinger om hvordan IMDi og andre relevante myndigheter kan videreutvikle og tilpasse sine digitale tjenester, informasjon og kommunikasjon rettet mot nyankomne flyktninger.
- Økt satsing på digital kompetanse i introduksjonsprogrammet.
- Økt satsing på digital kompetanse gjennom eksisterende tilskuddsordninger til blant annet frivillige organisasjoner, til tiltak som har som formål å øke den digitale kompetansen blant nyankomne flyktninger eller innvandrere.
- Styrking av tilbud utenfor introduksjonsprogrammet som tilbyr veiledning og opplæring i digital kompetanse, og tilpassede tilbud til brukere med svake norskferdigheter.
- Samle relevant informasjon om offentlige tjenester i en app for målgruppen.
- Bedre prosesser for å sikre at denne gruppen medvirker i utvikling av tjenester.
Prosjektleder i Proba: Saliha El Amrani