Forskning viser at veteraner sett under ett er en ressurssterk gruppe som klarer seg svært bra. Tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer imidlertid økt risiko for psykiske eller fysiske plager. Noen opplever også at deres kompetanse er vanskelig å omsette i det sivile arbeidsmarkedet. Det er et samfunnsansvar å gi veteraner ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten.
Veteraner skal i hovedsak få bistand i det sivile hjelpeapparatet, på lik linje med andre. I NAV betyr det først og fremt NAV-kontorene, med både statlige og kommunale tjenester. I flere sammenhenger er det imidlertid påpekt at veteraner med spesielle behov ikke får god nok oppfølging i det sivile hjelpeapparatet, og at det er viktig at tjenestene har kompetanse om de ulike internasjonale oppdragene og de erfaringer og utfordringene veteraner kan ha.
Arbeids- og velferdsetaten har to instanser som begge skal yte bistand spesielt til veteraner, og drive informasjonsvirksomhet og kompetansespredning i NAV: Kompetansemiljøet for veteransaker og en prøveordning med en veterankontakt for Oslo og Viken. Arbeidsdelingen mellom dem er i hovedsak geografisk avgrenset. Også andre instanser/sektorer enn NAV yter relevant bistand til veteraner som har behov for bistand knyttet til arbeid, helse, økonomi og sosiale forhold. Det gjelder blant annet Forvaret og kommunene.
På oppdrag for Arbeids-og inkluderingsdepartementet har Proba vurdert NAVs tilbud til veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Forsvaret. I prosjektet har vi kartlagt aktører og tjenester som yter relevant bistand til veteraner. Vi har undersøkt kompetanse i NAV til å følge opp veteraner, samt undersøkt brukertilfredshet og brukernes nytte av bistanden. På dette grunnlaget har vi vurdert behovet for en egen veterankontakt i enkelte fylker og/eller regioner. Til slutt har vi skissert ulike løsninger for innretning av oppfølgingen av veteraner i NAV.
Vi konkluderer med at det er et klart behov for en egen tjeneste for veteraner innenfor NAVs ansvarsområde. Blant de veteranene som får utfordringer etter tjenesten, er det mange som vil ha behov for tjenester og ytelser som NAV har ansvar for. Hjelpen som ytes i NAV-kontorene er mangelfull, særlig på grunn av manglende kompetanse på veteranfeltet. Selv om både veterankontakten og NAVs Kompetansemiljø for veteransaker (KMV) gjør en viktig innsats for å øke kompetansen i NAV-kontorene, mener vi at det er urealistisk at alle NAV-kontorer selv skal kunne inneha den spesialkompetansen som er nødvendig for å gi veteraner god oppfølging. Både KMV og veterankontakten tilfredsstiller altså et behov som i dag ikke blir dekket av det ordinære tilbudet i NAV, og det blir heller ikke dekket gjennom tjenester utenfor NAV.
Vi ser imidlertid flere ulemper med den måten NAV i dag har organisert sin bistand til veteraner på. Det samlede tilbudet til veteraner fra det offentliges side er fragmentert i den forstand at det er mange aktører og instanser involvert, i tillegg til at det er mange styringslinjer. Organiseringen av NAVs tilbud framstår også som en lite kostnadseffektiv modell, med lite fleksibel utnyttelse av ressursene. I tillegg er enhetene i NAV små, og kvaliteten på arbeidet avhenger sterkt av enkeltpersoners engasjement. Løsningen med en veterankontakt i enkelte fylker/regioner bidrar heller ikke til å bygge opp og vedlikeholde et fagmiljø.
Dagens organisatoriske løsning har imidlertid også noen fordeler. Plasseringen av tjenestene i NAV innebærer at de ansatte både har spisskompetanse på arbeidsrettet oppfølging og økonomiske ytelser og spesialisert kompetanse om målgruppa. Det gir en stor fordel ved at de ansatte har enkel tilgang til NAVs virkemidler, og at det er lav terskel for å «invitere seg inn» på NAV-kontoret. De ansatte har dessuten tilgang til NAVs saksbehandlingssystemer.
Vi har skissert tre ulike løsninger for å organisere en tjeneste som yter bistand til veteraner innenfor NAVs ansvarsområde. Dette inkluderer både individuelle tjenester – en losfunksjon, og systemrettede tjenester – og et kompetansesenter. I alle alternativene legger vi til grunn at de samlede ressursene økes. Det gjelder særlig ressursene til de individrettede tjenestene. Vi mener at tilgjengeligheten til disse tjenestene bør økes, det vil si at terskelen for å ta kontakt bør være lavere enn i dag. Ressursbehovet er imidlertid ikke statisk, og må vurderes fortløpende. Aktuelle utenlandsoperasjoner endrer seg, og veteranenes erfaringer og utfordringer vil variere over tid.
De tre alternativene består av:
- En videreføring og utvidelse av dagens ordning, men med en klarere arbeidsdeling mellom KMV og regionale veterankontakter
- En sammenslåing av NAVs enheter til én selvstendig enhet
- En modell der NAV-ansatte veteran-loser har sitt arbeidssted i Forsvaret mens NAV beholder funksjonen som kompetansesenter
Prosjektleder i Proba har vært Helene Berg.