På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og i samarbeid med Nordlandsforskning har Proba samfunnsanalyse fulgt et forsøk med utprøving av Grunnmodell for hjelpetiltak i barneverntjenesten. Dette er en nasjonal satsing som har foregått i perioden 2020–2022. Flere tilsyns- og forskningsrapporter har tidligere pekt på kvalitetsmessige og strukturelle utfordringer i barneverntjenestens hjelpetiltaksarbeid.
Kunnskapssentrene Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør, og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) vest, har i samarbeid med ti barneverntjenester utviklet Grunnmodell for hjelpetiltak. Det overordnede målet med grunnmodellen er at den skal føre til en omforent forståelse av hva som er faglig forsvarlig hjelpetiltaksarbeid, mer treffsikre tiltak tilpasset både barn og foreldres behov, familien skal i større grad være med å velge blant aktuelle tiltak, og ungdom, barn og foreldre skal være mer tilfredse med hjelpen fra barnevernet. Tiltakene skal evalueres og justeres systematisk gjennom aktiv bruk av tiltaksplan.
I utviklingen av modellen er det foreløpig gjort en prioritering av to målgrupper; familier med barn mellom fire og tolv år med hjelpetiltak, og ungdom og unge voksne mellom 18 og 25 år som ønsker ettervern i barnevernet. Grunnmodellen omfatter verktøy og anbefalinger for prosessen, fra kartlegging til utforming av tiltak og evaluering. I modellen for barnefamilier inngår familieveiledning med fast definerte veiledningsforløp etter en bestemt metodikk. Utprøvingen har særlig lagt vekt på veiledning for barnefamilier, og kartlegging og oppstartsfasen for ungdom i ettervern.
I barneverntjenestene som har deltatt, er det en generell erfaring at grunnmodellen fører til en mer systematisk og strukturert måte å arbeide med hjelpetiltak på. Vi finner dessuten at modellen har ført til at barneverntjenestene har større oppmerksomhet på ressurser og mestring både hos familier og hos ungdom. Modellen legger opp til å imøtekomme foreldres behov for å bli hørt og respektert. Ansatte i barneverntjenestene opplever at modellens fokus på ressurser har bidratt til bedre samarbeid med foreldrene. Foreldre som vi har intervjuet, opplever også at de har blitt lyttet til, tatt på alvor og tatt hensyn til.
Vi finner at grunnmodellen generelt gir innføring i en arbeidsmåte som vil gi en høyere kvalitet på arbeidet i barneverntjenestene. I rapporten gir vi anbefalinger for hvordan Bufdir bør arbeide videre med en implementering av grunnmodellen.
Kontaktperson i Proba er Trude Thorbjørnsrud