På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Proba utført en analyse av årsaker til underrepresentasjon av ulike grupper i folkehøgskolen. Vi har undersøkt hvorfor særlig ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med foreldre med lav utdanning og inntekt er underrepresentert på folkehøgskoler. Rapporten utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for Folkehøgskoleutvalgets rapport «En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene» (NOU 2022: 16).
Folkehøgskolene har de siste årene uttrykt ønske om å bidra til å løse ulike samfunnsutfordringer, for eksempel gjennom å fremme integrering og bidra til høyere fullføringsgrad i høyere utdanning og videregående opplæring. At folkehøgskolenes samfunnsbidrag blir tydeligere, gjør det imidlertid enda mer problematisk at visse grupper er underrepresenterte ved folkehøgskolene.
Gjennom en litteraturgjennomgang, intervjuer med karriereveiledere, fokusgrupper med ungdommer og en nasjonal spørreundersøkelse til elever på VG3, har vi forsøkt å besvare følgende problemstillinger:
1. Hva sier forskning om folkehøgskolenes hovedbidrag til samfunnet i dag?
2. Hva er årsaker til underrepresentasjon av grupper i andre deler av samfunnet, og kan disse bidra til å forklare underrepresentasjon i folkehøgskolene?
3. Hvilke forestillinger har personer med innvandrerbakgrunn og/eller foreldre med lav inntekt og/eller utdanning om hva man får ut av et folkehøgskoleår?
4. Hvilke barrierer forhindrer de samme gruppene fra å velge folkehøgskole?
Vi finner at det eksisterer mange forskjellige forestillinger ungdom i de underrepresenterte gruppene har om verdien av å gå på folkehøgskole. Flere baserer seg på (fravær av) nytteverdi. Videre er det blant annet lav kjennskap til folkehøgskoler, sosialiseringsmekanismer og forventninger fra foreldre/familie, økonomiske barrierer, religiøse barrierer, individuelle preferanser og smak, samt en oppfatning om at man ikke vil møte likesinnede. Et sentralt funn er at mangelfullt tilpasset informasjon kan utgjøre en betydelig barriere for rekruttering fra de underrepresenterte gruppene.
Basert på våre data og funn har vi utarbeidet en rekke anbefalinger til Folkehøgskoleutvalget. Vi vurderer at tiltak knyttet til informasjonsformidling og økonomiske barrierer bør prioriteres høyest i det videre arbeidet med å gjøre folkehøgskolene mer inkluderende.
Prosjektleder i Proba var Henrik Sætra.