Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret har evaluert et forsøk der tiltaksleverandører til NAV fikk betalt dersom deltakerne kom i jobb. Til vanlig får de betalt for gjennomførte aktiviteter, uansett utfall. Kommer flere deltakere i jobb med en slik finansieringsordning?
NAV anskaffer normalt tiltaket «Oppfølging» fra leverandører som får betalt per time de følger opp deltakerne. Det innebærer at jobbspesialister kartlegger deltagerne, hjelper dem med å finne en passende jobb og følger opp i arbeidssituasjonen. Målet er at deltageren skal komme i eller beholde lønnet arbeid.
I perioden 2018–2022 gjennomførte NAV et randomisert forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølgingstiltak. Formålet var å undersøke om sterkere økonomiske insentiver for tiltaksleverandørene ville føre til bedre resultater for deltakerne.
Forsøket pågikk i fem geografiske områder med brukere som NAV-veilederne henviste til et oppfølgingstiltak. Brukerne ble tilfeldig fordelt til å enten delta i ordinær «Oppfølging» eller til forsøkstiltaket «Refino». Målet med tiltaket og den overordnede rammen for innholdet var den samme. Betalingsordningen i Refino besto av en fast del for innledende kartlegging (20 prosent av totalprisen), mens den resterende delen av betalingen bare ble utløst hvis deltakeren kom i jobb (40 prosent), og deretter forble i jobb (40 prosent). For å utløse betalingen måtte deltageren oppnå en stilling på minst 50 prosent. Forventningen var at insentivene i Refino ville føre til innovasjon, bedre kvalitet og/eller effektivitet. Kravspesifikasjonen for forsøkstiltaket var derfor mindre detaljert enn for Oppfølging.
Resultater
Vi har nå evaluert forsøksordningen. Ved hjelp av registerdata har vi undersøkt om flere kommer i jobb og beholder jobben, men vi finner ingen effekt av resultatbasert finansiering. Refino ga omtrent de samme resultatene som Oppfølging.
Som en del av evalueringen har vi også gjennomført spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer hos tiltaksleverandørene, NAV og deltakere. På den måten kartla vi hvordan leverandørene organiserte arbeidet og jobbet med kvalitetsutvikling, og hvordan jobbspesialistene konkret fulgte opp deltakerne. Funnene tyder på at finansieringsordningen ikke førte til noen endringer i måten leverandørene drev tiltaket på. Det vil si, vi fant en del forskjeller mellom enkeltleverandører, men med få unntak fant vi ingen systematiske forskjeller mellom Refino på den ene siden og Oppfølging på den andre.
For det første var det ingen tegn til at Refino-leverandørene organisere driften på en annerledes måte, hadde andre rutiner eller drev mer kvalitetsutvikling. For det andre var det få systematiske forskjeller i hvordan jobbspesialistene fulgte opp deltakerne. Både intervjuene og spørreundersøkelsen tyder likevel på at de i Refino i noe større grad enn i Oppfølging varierte oppfølgingen fra uke til uke, trappet ned over tid og differensierte mellom deltakere. I Refino oppfattet jobbspesialistene selv at de hadde større fleksibilitet enn Oppfølging. En annen forskjell var at de i Refino i større grad enn i Oppfølging formidlet deltakerne inn i en vanlig jobb, og i mindre grad brukte arbeidspraksis først. Deltakerne kom likevel ikke raskere inn i en vanlig jobb.
Negative virkninger
Resultatbasert finansiering gir økt risiko for at leverandørene avviser deltakere de mener har dårlige utsikter til å få jobb. I forsøket kunne de ikke velge deltakere fritt, men det var visse tegn til at slik «fløteskumming» foregikk mer i Refino enn i Oppfølging. Vi fant også at NAV-veilederne mente at Refino ikke passet for alle brukere fordi de mente at brukeren ikke kunne oppnå en stilling på minst 50 prosent. Vi konkluderer med at det skjedde en viss fløteskumming i forsøket, og at det ville skjedd mer fløteskumming i en «normalsituasjon», det vil si uten tilfeldig fordeling til Refino og ordinær oppfølging.
En annen uheldig konsekvens av kravet om minst 50 prosent stilling, var at Refino-leverandørene ikke ville bidra til at en deltaker fikk en 40 prosent stilling, selv om dette skulle gi en god match, stabilt arbeid, og være noe deltakeren ønsket.
Anbefalinger
På grunn av de negative virkningene anbefaler vi ikke at Refino-modellen blir innført som en standard finansieringsordning for oppfølgingstiltak. Tiltaket hadde noe lavere kostnader (pris) enn Oppfølging, men det er vanskelig å si om prisene vil holde seg på samme nivå dersom ordningen blir innført som standard.
Forsøket ga enkelte erfaringer som NAV kan bruke til å videreutvikle tiltaket Oppfølging. Blant annet anbefaler vi at NAV sørger for mer fleksibilitet i oppfølgingen av deltakere, ved å kommunisere klarere forventninger om individuelt tilpasset tid til oppfølging.
Se også oppslag på NAVs websider.
Prosjektleder i Proba var Helene Berg.