På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har Proba evaluert Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.
Kompetanseteamet ble etablert i 2004 og koordineres i dag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Teamet består av representanter for Bufdir, Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Helsedirektoratet (Hdir).
Den primære oppgaven til Kompetanseteamet er å styrke tjenesteapparatets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Dette skal skje gjennom råd og veiledning i enkeltsaker, men også gjennom kompetansehevingstiltak. Kompetanseteamet betjener en egen telefontjeneste og e-post-adresse. Utsatte personer og deres pårørende kan også ta direkte kontakt med teamet.
Videre har teamet ansvar for å koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Tilbudet drives av fem kommuner i samarbeid med Bufdir, og består totalt av 26 plasser.
Teamet skal også være kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i saker der den utsatte befinner seg i utlandet. Ved hjemreiser fra ufrivillige utenlandsopphold har Kompetanseteamet oppgaver med å koordinere mottakelse og oppfølging med tjenesteapparatet i Norge. Teamet forvalter også en egen refusjonsordning for kompensasjon av utgifter knyttet til hjemreise fra ufrivillige utenlandsopphold.
Problemstillingene i oppdraget har dreiet seg om å vurdere Kompetanseteamets mandat, organisering, arbeidsform og ressurssituasjon, hvordan teamet samarbeider internt og eksternt, samt hvordan teamets bistand oppleves av brukerne.
For å belyse problemstillingene har vi gjennomført en intervjuundersøkelse, en spørreundersøkelse og en litteratur- og dokumentgjennomgang. I tillegg har vi observert fire interne møter i Kompetanseteamet. Intervjuundersøkelsen har vært bred og inkludert 16 intervjuer med teammedlemmer og linjeledere, samt 36 intervjuer med brukere og samarbeidspartnere. Spørreundersøkelsen ble besvart av 216 ansatte i barnevernet, krisesentre, UDI, minoritetsrådgivere og politiet.
Vi finner at ansatte i tjenesteapparatet som har hatt kontakt med Kompetanseteamet, i stor grad er fornøyde med teamets bistand. Brukerne verdsetter at teamet har spisskompetanse om tematikken, og god kjennskap til regelverk og praksis i de ulike relevante sektorene.
Bistanden til tjenester som henvender seg til teamet, dreier seg i første omgang om råd og drøfting. I mange tilfeller går veiledningen videre til å inkludere praktisk bistand i saken. Dette kan ofte innebære at flere instanser blir involvert. De fleste tjenestene som har fått slik bistand har opplevd at ansvarsfordelingen mellom aktører har vært tydelig, men det er også noen informanter og respondenter som har opplevd at den til tider har vært uklar.
Enkelte brukere stiller spørsmål ved om plassering i bo- og støttetilbudet har vært den riktige løsningen i konkrete enkeltsaker. Plasseringer blir ikke alltid vellykkede, og flere flytter hjem igjen når de opplever at bruddet med familien og det sosiale nettverket blir for altomfattende. Disse informantene antyder at Kompetanseteamet i for stor grad kan innta et perspektiv om at det er viktig å handle raskt, og etterspør bedre virkemidler til dialogbasert arbeid opp mot den utsattes familie.
Det er flere indikasjoner på at tjenesteapparatet som helhet har mangelfull kompetanse om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. I tillegg er kjennskapen til Kompetanseteamet begrenset i mange sektorer. Det har lenge vært et mål å gjøre teamet mer kjent i tjenesteapparatet.
Sett fra innsiden av teamet er ressurssituasjonen den største utfordringen. Saksmengden har vært økende over tid, og teamet opplever at de er svært presset på ressurser. Teamet registrerte 759 saker i 2021, noe som tilsvarer en dobling siden 2013. Ressurssituasjonen kjennetegnes av en svært stor arbeidsbelastning på enkelte av teammedlemmene, og fører med seg at oppgaver med kompetanseheving og synlighetstiltak ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Arbeidet i teamet er svært personavhengig. Med unntak av Budfir har direktoratene kun én dedikert rolle inn i teamet, mens ordningen med vararepresentant har vært praktisert svært ulikt. Teamet er ikke samlokalisert, og har begrenset tid til faglige diskusjoner i plenum. Det er i liten grad skriftliggjorte rutiner for arbeidsmetodene som brukes. Dette tilsier at det er sårbarheter ved fravær og at kompetanseoverføring ved utskiftninger er en utfordring, samt at det er forbedringspotensial for faglig utvikling.
Proba anbefaler å øke de avsatte ressursene til Kompetanseteamet. I hvert direktorat bør det være minst to roller som har en definert stillingsprosent inn i teamet. Ytterligere to anbefalinger dreier seg om å skriftliggjøre beskrivelser av teamets roller og arbeidsmetoder, og å sørge for mer intern møtetid som er avsatt til faglige diskusjoner. Dette vil motvirke risikoen for å bli stående for alene i arbeidet, sikre bedre kontinuitet og kompetanseoverføring, og bidra til bedre forankring av teamet i hvert direktorat.
Vi anbefaler også at teamet styrker sin forankring i helse- og skolesektoren. Per i dag bidrar Helsedirektoratet kun med en 20 prosent stillingsressurs, mens Utdanningsdirektoratet ikke er en del av teamet.
Til slutt anbefaler Proba at teamets mandat justeres for å sørge for at oppgaven med kompetanseheving får en høyere prioritering, at teamet bidrar til utvikling av veiledningsmateriell i større grad, og at det legges ned en større innsats for å gjøre teamet bedre kjent i tjenesteapparatet.