På oppdrag for Bufdir har PROBA Samfunnsanalyse gjennomført undersøkelsen om bruk av fosterhjem for barn med minoritetsbakgrunn.
Funnene i rapporten tyder på at minoritetsbarns utvikling påvirkes av å flytte i fosterhjem, men at det ikke er avgjørende at fosterhjemmet er av samme etniske bakgrunn som fosterbarnet selv. Ungdommene skal ikke miste kontakt med sin opprinnelseskultur, men få av ungdommene trekker frem religion som sentralt. Flere nevner derimot betydningen av å holde vedlike kjennskap til språk, musikk, klær, mat og filmkulturen i landet de har bakgrunn fra.
Rapporten viser videre at praksisfeltet kan forbedre kvaliteten på flere fosterhjemsområder, som rekruttering, matching, opplæring og veiledning av fosterhjem, samt generell og spesiell oppfølging av barn og unge som flyttes til fosterhjem for kort eller lang tid.
De unge sier at det kan være mye positivt ved å bo i et etnisk norsk hjem, men at en bør følges opp for å ivareta kultur, særlig morsmål. En kulturplan kunne hjulpet i oppfølgingen slik at en ikke mister kontakten med opprinnelseskulturen. Både barneverntjeneste og fosterforeldre erfarer at mange barn og ungdommer i fosterhjem tar avstand fra egen kulturell og etnisk bakgrunn, fordi de ønsker å identifisere seg med fosterfamilien. Rapporten viser at mange ungdommer først blir mer opptatte av og nysgjerrige på egen historie og familiebakgrunn når de blir eldre.