På oppdrag for UDI har vi kartlagt asylsøkeres tilgang til og bruk av digitale kanaler. UDI arbeider med å forbedre, effektivisere og videreutvikle sine digitale tjenester, og ønsket et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle og tilpasse kommunikasjonen med søkerne.
I rapporten «Asylsøkeres digitale hverdag. En undersøkelse av asylsøkeres tilgang til og bruk av digitale kanaler» har vi kartlagt:
- I hvilken grad, og på hvilken måte benytter beboere i asylmottak ulike media og tjenester?
- Hvilke plattformer og kanaler benytter denne gruppen?
- Hvordan denne gruppen orienterer seg på nettet, og hvilke typer kilder de har tilgang til
Kartleggingen er basert på intervjuer med et utvalg beboere og ansatte ved fire asylmottak, samt en spørreundersøkelse til alle beboerne ved disse mottakene. Basert på denne kartleggingen har vi utviklet fire personas som et hjelpemiddel til utvikling av gode kommunikasjonstiltak.
Vi fant at de fleste beboerne i asylmottak har smarttelefon. Beboerne bruker smarttelefonen til å holde kontakt med familie og venner, lese nyheter, lære norsk, og til underholdning. Det er stor variasjon i beboernes digitale kompetanse. Asylsøkere med høyere utdanning har ofte høy digital kompetanse, og mange er erfarne brukere av digitale kanaler og søkemotorer. Beboere med lite eller ingen skolebakgrunn har ofte liten digital kompetanse, selv om de bruker smarttelefon mye. De bruker telefonen til kommunikasjon og underholdning, og kan i noen grad navigere apper, men behersker i liten grad telefonen til å søke informasjon via nettbaserte kilder. Det er relativt få asylsøkere som er vant til en digital hverdag på nivå med det som er vanlig i Norge.
Språk er en vesentlig barriere for tilegnelse av informasjon i dag. Mye av informasjonen som UDI gir, er kun tilgjengelig på norsk og engelsk, noe de fleste asylsøkere ikke behersker. Det fører blant annet til at mange baserer seg på informasjon fra uoffisielle kilder, hvor innholdet ikke nødvendigvis er kvalitetssikret. Svært mange uttrykker ønske om å få informasjon på eget språk. Mye av informasjonen som gis er tekstbasert. Mange asylsøkere gir utrykk for at mer grafiske framstillinger, høytlesningsfunksjonalitet eller videoer på morsmålet kunne være bedre måter å informere på.
Kontaktperson og prosjektleder i Proba: Trude Thorbjørnsrud