På oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nav Oslo har Proba samfunnsanalyse følgeevaluert utprøvingen av en ny metode for behovstilpasset oppfølging i Nav. Dette er sluttrapporten fra evalueringen. I rapporten beskriver vi hvordan metoden er tatt i bruk, og vi vurderer virkninger, måloppnåelse og muligheter for oppskalering. Evalueringen bygger på intervjuer med ansatte i Nav, spørreundersøkelse til ledere og veiledere, intervjuer med brukere og gjennomgang av metodemateriell og relevante studier.

Metode for behovstilpasset oppfølging skal danne et felles faglig grunnlag for prioritering av brukere i store brukerporteføljer og sikre at Nav bruker veiledningsressurser på de brukerne som har størst oppfølgingsbehov. Metoden innebærer at veilederne kartlegger og vurderer brukernes oppfølgingsbehov basert på seks faktorer. Brukerne plasseres deretter i én av fire oppfølgingskategorier, som hver har en anbefalt møtehyppighet.

Implementering og bruk av metoden

Evalueringen viser at metoden i all hovedsak er implementert ved Nav-kontorene i Oslo, men at det varierer noe hvordan de ulike elementene er tatt i bruk. Variasjoner følger blant annet av hvor rammebetingelser som porteføljestørrelse og sammensetning av portefølje.

Evalueringen tyder på at veilederne vurderer brukernes oppfølgingsbehov med utgangspunkt i de seks faktorene som metoden legger opp til, og at de er positive til at det er innført felles vurderingskriterier. Det er noe usikkerhet om hvordan enkelte av faktorene skal forstås og vektlegges.

Videre finner vi at et stort flertall av veilederne som deltar i undersøkelsen, følger anbefalt møtehyppighet, eller tar utgangspunkt anbefalingene når de skal planlegge videre oppfølging. Samtidig har rammebetingelser betydning for hvor godt metoden lar seg gjennomføre. For veilederne med de største brukerporteføljene kan det være utfordrende å følge anbefalt møtehyppighet. Også veiledere som følger opp brukere med alle ytelser og stønader, såkalte helhetlige porteføljer, opplever at det kan være utfordrende å følge anbefalt møtehyppighet. Dette skyldes at de får mange akutte og tidkrevende ad-hoc-henvendelser om sosiale tjenester, noe som gjør at de ikke alltid har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp alle brukerne etter metoden. Enkelte av veilederne har porteføljer som omfatter AAP-mottakere og sykepengemottakere. Også de opplever at det kan være utfordrende å følge anbefalt møtehyppighet, grunnet fastsatte oppfølgingsfrister i sykefraværsoppfølgingen.

Virkninger og måloppnåelse

Evalueringen viser at metoden har flere positive virkninger. For veiledere som kun har AAP-mottakere i porteføljen, finner vi at metoden bidrar til bedre oversikt over brukerne og støtte til å prioritere i arbeidshverdagen. Virkningene ser ut til å være noe svakere for veiledere med de største brukerporteføljene og for veiledere som har helhetlige porteføljer. Enkelte av veilederne som har porteføljer bestående av AAP-mottakere og sykepengemottakere, opplever også at virkningene er noe svakere.

For brukere med størst oppfølgingsbehov bidrar metoden til tettere og mer helhetlig oppfølging. Dette skyldes av disse brukerne nå i større grad blir fanget opp, og at veilederne prioriterer tett oppfølging til disse brukerne. Tett oppfølging bidrar trolig til bedre fremdrift i disse oppfølgingsløpene og raskere tilbud om arbeidsrettet aktivitet. Samtidig er det usikkert i hvilken grad metoden vil bidra til raskere overgang til arbeid for de brukerne som står langt fra arbeid. Metoden baserer seg på en antagelse om at brukere i den lavest prioriterte kategorien kan klare seg selv, eller at de vil ta kontakt ved behov. Mange ansatte mener brukere i denne kategorien kan ha behov for oppfølging, og ikke nødvendigvis tar kontakt selv. Brukerintervjuene tyder også på at det varierer hvor tilbøyelige brukerne er til å ta kontakt med Nav. Noen har lav terskel for å ta kontakt, mens det for andre er høy terskel.

Samlet sett vurderer vi at metoden bidrar positivt til målsettingen om likeverdige tjenester for brukere som trenger Nav mest. Dette henger sammen med at metoden legger opp til grundig kartlegging og vurdering av brukernes oppfølgingsbehov, og tett oppfølging av disse brukerne. Samtidig viser evalueringen at det er store variasjoner i hvor mange brukere veilederne har ansvar for å følge opp, noe som kan føre til variasjoner i oppfølgingspraksis på tvers av Nav-kontor.

På bakgrunn av de positive erfaringene med metoden anbefaler vi at flere Nav-kontor tar metoden i bruk. Evalueringen viser samtidig at metoden fungerer best innenfor visse rammebetingelser. Det bør tas hensyn til dette ved en eventuell oppskalering. I rapporten peker vi på enkelte punkter som Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nav Oslo bør vurdere, og som kan kreve justeringer av metoden.

Prosjektleder i Proba var Gro Vestøl.