På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har vi evaluert Students at Risk-programmet, har som formål å gi studentaktivister innen menneskerettighetsfeltet muligheten til å fullføre en utdanning i Norge dersom aktivismen har ført til at denne muligheten er stengt i hjemlandet. Siden oppstarten i 2013 har over 100 studenter fra en rekke ulike land deltatt i programmet, som finansieres av Utenriksdepartementet og forvaltes av HK-dir.

Vi har evaluert måloppnåelse og undersøkt ulike virkninger for de deltakende studentene. Videre har vi undersøkt i hvilken grad anbefalingene fra den forrige evalueringen av programmet har blitt fulgt opp, samt programforvaltningens effektivitet. Evalueringsmetodikken inkluderer dokumentstudier, en spørreundersøkelse blant nåværende og tidligere studenter, samt intervjuer med programaktører og studenter.

Vi har identifisert totalt ni mål for programmet – mer eller mindre eksplisitt formulert i programdokumenter og intervjuer. Det høye antall mål innebærer at Students at Risk-programmet er preget av måltrengsel, med tilhørende risiko for svekket fokus for programmet.

Vi finner at Students at Risk-programmet oppfyller målsetningene som Utenriksdepartementet har fastsatt målbare indikatorer for. Programmet oppnår sitt mål om å gi menneskerettighetsaktivister mulighet til å fullføre studiene i Norge. De fleste studentene fullfører studiene, og de fleste innen normert tid. Alle studieplasser har vært fylt de siste årene, og det er god kjønnsbalanse både blant nominerte kandidater og blant studentene som har kommet til Norge. Vi ser også at den geografiske spredningen av studentene har blitt bedre, men at de fortsatt i stor grad er konsentrert til relativt få land.

Det later til å være en iboende og nesten uunngåelig egenskap ved programmet at kandidatene står overfor svært ulike risikosituasjoner og vurderes forskjellig avhengig av hvilket land de kommer fra og hvilken aktør som nominerer dem. Selv om de nominerende aktørene opplever at nominasjonskriteriene er tydelige, er det utfordrende å anvende dem i praksis.

Overtalligheten av nominerte og kvalifiserte kandidater er en relativt ny utfordring for programmet. Vi anbefaler at HK-dir revurderer dagens utvelgelsesprosedyre med henblikk på å håndtere denne nyoppståtte situasjonen.

De fleste studentene er fornøyde med den faglige relevansen av studiene og setter pris på det internasjonale læringsmiljøet. Studentene er også fornøyde med bolig- og økonomiske støtteordninger, og verdsetter den praktiske og faglige støtten fra programmet – her spiller StAR-kontaktene en sentral rolle. Vi finner imidlertid at det ikke finnes systematisk støtte til studentene i håndtering av risiko og retur, og at det er behov for bedre informasjon og opplæring for både studenter og StAR-kontakter om temaene risiko og retur.

Generelt fungerer både samarbeid og informasjonsflyt godt i Students at Risk-programmet. Det er utstrakt tilfredshet med kommunikasjonen med HK-dir blant systemaktørene. For det meste er anbefalingene fra evalueringen i 2020 fulgt opp – unntaket er utfordringene med programmålene og -struktur.

Framtidig politikk for tverrgående hensyn – menneskerettigheter; kvinners rettigheter og likestilling; klima og miljø; og anti-korrupsjon – i Students at Risk-programmet bør styrkes.

Vi anbefaler blant annet at et overordnet samfunnsmål for programmets bør defineres, og øvrige mål og designelementer bør utformes slik at de støtter opp under dette målet, i form av en programteori.

Rapporten er på engelsk, med norsk sammendrag. Prosjektleder var Jens Plahte.

Se også oppslag på HK-dirs webside.