Samtaleprosess er en prosessform som kan velges når en sak er til behandling i Barneverns- og helsenemnda. Barne- og familiedepartementet implementerte samtaleprosess som en frivillig behandlingsform i 2020. Samtaleprosess innebærer at nemndleder inviterer partene i saken, det vil si private parter og barnevernstjenesten, til et eller flere samtalemøter, med formål om å bedre partenes kommunikasjon og gi dem mulighet til å bli enige om løsninger som hel eller delvis løsning på saken.

Forskrift om samtaleprosess (samtaleprosessforskriften) ble vedtatt i 2023. Formålet med forskriften er å sørge for en rettssikker behandling av saken, og at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

På oppdrag for Barne- og familiedepartementet har Proba i samarbeid med Nordlandsforskning og advokat Tore Roald Riedl evaluert samtaleprosess i Barneverns- og helsenemndene, med utgangspunkt i forskriften.

I prosjektet har vi gjennomført en dokument- og litteraturgjennomgang, en intervjuundersøkelse med ledere av nemnder, nemndledere, sakkyndige, prosessfullmektige, barnevernstjenester, foreldre og ungdom, en analyse av uttrekk fra fagsystemet Prosak og regnskapsdata, en spørreundersøkelse til nemndledere, sakkyndige, prosessfullmektige og barnevernstjenester, samt observert et utvalg samtalemøter.

Rapporten viser at samtaleprosess i perioden 2021–2024 ble benyttet i snaut halvparten av alle saker, særlig i saker om omsorgsovertakelse og samvær. Vi finner at prosessformen oppleves som mindre belastende for foreldrene og kan bidra til bedre samarbeid mellom foreldre og barnevernstjeneste, økt foreldremedvirkning og løsninger som vurderes å være til barnets beste. Samtidig peker evalueringen på utfordringer knyttet til risiko for press på samtykke, behov for å styrke informasjonen til foreldre og barn – særlig til barn uten partsrettigheter – og store regionale forskjeller i bruken av samtaleprosess.

I prosessen med å finne frem til gode løsninger, kan partene prøve ut midlertidige ordninger. Våre funn viser at midlertidige ordninger brukes i minst 44 prosent av sakene og fremstår som sentrale virkemidler for å finne frem til gode løsninger. Våre analyser viser at samtaleprosess i gjennomsnitt er noe mindre ressurskrevende enn ordinær behandling og antas å gi positive samfunnsøkonomiske virkninger, blant annet gjennom færre belastende prosesser og færre overprøvinger i domstolene.

Rapporten anbefaler blant annet å styrke informasjon og forutsigbarhet for private parter, tydeliggjøre sakkyndiges rolle, videreføre kompetansetiltak for nemndledere og sakkyndige, og utrede hvordan barns medvirkning – særlig for barn uten partsrettigheter – kan sikres bedre. Rapporten anbefaler videre at myndighetene innhenter kunnskap om kommuners erfaringer med dialogprosess, som noen kommuner benytter før saken fremmes for nemnda i alvorlige saker der det foreligger alvorlige bekymringer.

Prosjektleder i Proba var Tonje Bentzen.