I 2021 var det til enhver tid om lag 130 000 personer som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). De utgjør en stor andel av NAVs brukere med behov for arbeidsrettet bistand. I hjelpeapparatet har det vært en tradisjon for å tenke at arbeidsrettet bistand fra NAV først er aktuelt etter at medisinsk behandling er sluttført. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har imidlertid signalisert tydelig at de vil legge vekt på arbeid og aktivitet som kilde til helse.
Rapporten presenterer tre delprosjekter, der vi har sett nærmere på følgende grupper: AAP-mottakere med depresjon, unge AAP-mottakere med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP), og AAP-mottakere med postviralt utmattelsessyndrom (CFS/ME). Vi har valgt å belyse diagnosegrupper hvor vår hypotese er at det er hensiktsmessig med ulike former for samarbeid NAV–helse. Vi ønsket både å inkludere en gruppe hvor det er stor grad av konsensus om hva som er hensiktsmessig bistand, og grupper som det finnes lite kunnskap om, og/eller som har komplekse og sammensatte lidelser.
De felles overordnede spørsmålene har vært å undersøke:
- Bistand fra NAV og helsevesenet (brukerløp), samt arbeidsdeltakelse
- Sammenhengen mellom brukerløp og tilbakeføring til/deltakelse i arbeid
- Hvilke behandlings- og arbeidsrettede tilbud som finnes for de aktuelle gruppene
- En vurdering av samarbeidsformer og hensiktsmessigheten av ulike typer bistand, samt hvordan behandlingstjenestene kan bidra til mer arbeidsrettede brukerløp
I alle de tre delprosjektene har vi benyttet tre typer datakilder:
- Litteratur og dokumenter: Politikk- og strategidokumenter, faglige retningslinjer og veiledere, samt forskningslitteratur.
- Intervjuer av representanter for myndigheter, fageksperter, behandlingssteder, NAV, og pasientorganisasjoner.
- Registerdata fra NAV og Norsk pasientregister (NPR) for et utvalg AAP-mottakere. I undersøkelsen inkluderer vi personer som fikk AAP i perioden 2012–2018.
Vi oppsummerer her noen hovedkonklusjoner for hver av de tre gruppene:
AAP-mottakere med depresjon
Vi konkluderer med at det har vært en positiv utvikling når det gjelder samarbeid og kombinasjonen av bistand fra psykiske helsetjenester og NAV. Det er flere blant de med depresjon enn blant AAP-mottakere generelt som har deltatt i et arbeidsrettet tiltak samtidig som de har fått behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi mener likevel det er behov for en styrking av samarbeidet mellom behandlere og NAV-veiledere, og peker særlig på følgende forhold:
AAP-mottakere med depresjon mottar ytelsen lenge, mens behandlingsløpene i spesialisthelsetjenesten er relativt kortvarige. Vi mener at det i mange tilfeller er behov for oppfølging av behandler over lenger tid enn i dag. Det er mye som tyder på at den enkelte NAV-veileder står mye alene om oppfølgingen av den enkelte bruker. Inntrykket er at NAV i liten grad er inkludert i helsetjenestens behandlingsløp for den enkelte pasient, og behandlingsapparatet er i liten grad involvert i NAVs oppfølging.
Vi peker også på et behov for at behandlingsapparatet blir involvert for å bidra til gode overganger fra AAP til arbeid, og at både NAV og helsetjenesten følger opp også etter at behandlingen er avsluttet og brukeren er tilbake i jobb. Dette kan i mange tilfeller inkludere et samarbeid med arbeidsgiver.
Unge AAP-mottakere med rus- og psykisk lidelse (ROP)
Den gruppen vi har sett på har fått behandling både i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En relativt høy andel av dem er i arbeidsrettede tiltak i løpet av AAP-perioden, og en god del har deltatt i tiltak og fått helsehjelp i spesialisthelsetjenesten samtidig. Det er likevel en lav andel som kommer i jobb. Den hjelpen som mange har fått, har altså i liten grad bidratt til målet om tilfriskning og økt tilknytning til arbeid.
Personer med ROP-lidelser er en utfordrende gruppe for hjelpeapparatet. I tillegg til rusproblemet finner vi at det er en svært stor andel som har en historikk med alvorlig angst, alvorlige depresjoner, vrangforestillinger/hallusinasjoner og/eller selvmordstanker. Mange har også en somatisk sykdom eller skade. Tilbakefall til rusmiddelmisbruk er vanlig blant ROP-pasienter, og risikoen er høyest blant de unge. Frafall fra behandling og tiltak er viktige problemstillinger for denne gruppen. Det er derfor nødvendig med et langsiktig perspektiv i oppfølgingen, også fra NAVs side.
Vi mener at det bør legges enda større vekt på samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, sosialtjenesten og helsetjenesten over lang tid. Denne brukergruppen bør følges opp også etter avsluttet behandling. Vi mener at det er grunn til å benytte tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS) i mye større grad enn det som er tilfelle i dag.
AAP-mottakere med CFS/ME
Ut fra vår undersøkelse er det ikke mulig å trekke noen generell slutning om hva slags oppfølging som er mest hensiktsmessig fra helsetjenestens og NAVs side når det gjelder AAP-mottakere med CFS/ME. Årsaken er at både forskningen og oppfatningen i hjelpeapparatet spriker, samt at det er stor variasjon i hvordan pasienter responderer på ulik behandling og tiltak.
Aktivitetsplikten og NAVs krav til dokumentasjon av gjennomgått behandling og tiltak er en utfordring når det gjelder denne gruppen. Kunnskapen om sykdommen både i NAV og hos tiltaksleverandører er svak, og pasienter responderer ulikt på ulike behandlingsalternativer og tiltak. Hjelpeapparatet kan lett få et inntrykk av at pasientene er lite samarbeidsvillige, mens pasientene på sin side føler seg mistrodd.
Vi mener at det både er behov for mer individuelt tilpasset oppfølging av CFS/ME-syke, og at det skapes mer tillit i forholdet mellom helsetjenesten, NAV og bruker. Vi mener at dette kan oppnås med mer dialog mellom NAV-veileder, fastlege og pasient. I en slik dialog vil det være mulig å utforme mer individuelt tilpassede opplegg og avklare NAVs behov for dokumentasjon. Det vil også være mulig å planlegge og dokumentere aktiviteter og tiltak som pasienten gjennomfører i egen regi.
Prosjektet er finansiert med midler fra NAV FoU. Se også oppslag på NAVs hjemmeside.
Prosjektleder og kontaktperson i Proba er Helene Berg