På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Proba i samarbeid med EY utarbeidet et kunnskapsgrunnlag kommunenes og fylkeskommunenes etterlevelse av opplæringsloven. Vi har undersøkt hvilke deler av loven som gir opphav til størst utfordringer ute i sektoren, hva som hindrer regeletterlevelse, hva som kjennetegner fylkeskommuner, kommuner og skoler med høy henholdsvis lav grad av etterlevelse, og hvor godt støtten til implementering av regelverket hittil har fungert.
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) regulerer utdanning på grunnskole og videregående skole i Norge. Loven er under revidering, og den nye opplæringsloven er ventet å tre i kraft ved oppstart av skoleåret 2024–2025. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å planlegge og iverksette tiltak for å støtte skoler, kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å bruke, tolke og forstå den nye loven og forskriften til loven og har behov for kunnskap om hvordan eksisterende støttetiltak hittil har fungert.
Vi har brukt en rekke ulike datakilder og metoder i dette prosjektet, nærmere bestemt litteratur- og dokumentgjennomgang, statistisk analyse, case-studier, intervjuer og en spørreundersøkelse.
Vi finner at det er særlig bestemmelsene om tilpasset opplæring, spesialundervisning, skolemiljø (kapittel 9 A), kompetansekrav for lærere, klassestørrelse (lærernormen) samt vurdering av elever som er opphav til størst utfordringer når det gjelder regeletterlevelse. Det er sammensatte årsaker til disse utfordringene, og ikke alle kan løses gjennom støtte- og kompetansehevingstiltak. Vi anbefaler at forståelse og tolkning av enkelte bestemmelser avklares og tydeliggjøres, at enkelte tema i grunn- og videreutdanningstilbudene styrkes, og at veiledningsmateriell og -aktiviteter på noen tema suppleres eller revideres. Det bør vurderes å iverksette forskning på effekten av tilsyn på kvalitet og måloppnåelse i skolen.
Prosjektleder i Proba var Jens Plahte.
Se også oppslag om rapporten på Utdanningsdirektoratets hjemmeside.