Barrierer for kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet

På oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har vi kartlagt mulige barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet. Formålet med oppdraget var å danne et kunnskapsgrunnlag for IMDi om bruken av tolketjenester i introduksjonsprogrammet og eventuelle barrierer mot bruk av kvalifisert tolk.

I rapporten Barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet, har vi undersøkt om det er organisatoriske, kunnskapsmessige, holdningsmessige eller erfaringsmessige barrierer. I tillegg har vi sett på hvilke konsekvenser manglende bruk av kvalifiserte tolker har for kvaliteten i introduksjonsprogrammet.

Tolk brukes i stor utstrekning i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Programmet skal bidra til at deltakerne lærer norsk, og får grunnleggende kvalifisering, slik at de blir rustet til å delta i det norske arbeidslivet, og kan forsørge seg og sin familie, samt at de kan delta i samfunnet forøvrig.

For å undersøke dette har vi besøkt seks kommuner der vi har intervjuet ledere av henholdsvis flyktningtjenesten og voksenopplæringen, og arrangert fokusgrupper med ansatte ved de samme arbeidsplassene. For å få et bredere datagrunnlag, har vi også utført en spørreundersøkelse til ledere i flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Datainnsamlingen har gitt oss et rikt materiale å basere resultatene på.

Ledere og øvrige ansatte i flyktningtjeneste og voksenopplæring er underlagt avtaler som er inngått mellom kommunen på sentralt plan med et privat tolkebyrå, eller at kommunen har en egen tolketjeneste. Ved utlysning av rammeavtaler for innkjøp av tolketjenester har de ansatte som er brukere av tolketjenester som regel liten eller ingen innflytelse på hvilken leverandør som blir valgt. Ofte vil dette medføre at ansatte er pålagt å bestille fra disse, uavhengig av om de er fornøyd med kvaliteten på tolkene som leveres eller ikke. For mange kommuner vil derfor selve avtalen om tolkeleverandør være en organisatorisk barriere for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet.

Vi finner at det er et stort sprang mellom hvordan myndighetene definerer kvalifisert tolk og hva mange ansatte i flyktningtjenesten og voksenopplæringer legger i begrepet. Mens myndighetene definerer kvalifisert tolk som å være kvalifisert til oppføring i Nasjonalt tolkeregister, svarer de fleste som jobber med introduksjonsprogrammet at kvalifisert tolk er personer som jobber i en tolketjeneste eller en privat leverandør av tolketjenester. Den manglende samstemmigheten på hva som er en kvalifisert tolk, kan vi se på som en kunnskapsmessig barriere.

Kun et fåtall av lederne oppgir at de pleier å undersøke kvalifikasjonene til tolkene. De overlater mye av den formelle kvalitetssjekken til tolketjenesten eller tolkebyråene, og tar det for gitt at kommunene på sentralt hold har gjort denne avklaringen – at tolketjenesten eller tolkebyråene kun skal tilby kvalifiserte tolker. Mange forteller at de ikke blir tilbudt tolker som leverer tilstrekkelig gode tjenester. Erfaringene med mangel på innflytelse på muligheten for å bestille tolker som er tilstrekkelig kvalifiserte, framstår som å være den fremste erfaringsmessige barrieren for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet.

Om lag halvparten av ledere av introduksjonsprogram og voksenopplæringer mener at kvaliteten på introduksjonsprogrammet svekkes ved manglende bruk av kvalifiserte tolker. De fleste oppgir at manglende bruk av kvalifiserte tolker i introduksjonsprogrammet kan føre til at deltakerne ikke får informasjon om sine muligheter eller rettigheter, eller at de ikke får medvirket i utformingen og oppfølging av sin individuelle plan. Flere påpeker også at manglende bruk av kvalifiserte tolker kan medføre at tilliten og relasjonen mellom deltaker og lærer/programrådgiver svekkes. Over halvparten mener at økt fokus på viktigheten av kommunikasjon via kvalifisert tolk kan føre til å øke bruken av kvalifiserte tolker i introduksjonsprogrammet. Andre tiltak som mange framhever, er økt tilgjengelighet på kvalifiserte tolker og mer opplæring og veiledning i bruk av tolk.