Advokatfirmaet Lund & Co DA og Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for Justis- og
beredskapsdepartementet gjennomført en evaluering av voldserstatningsloven. Voldserstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet voldsoffererstatningsloven av 2001 og voldsoffererstatningsforskriften. Formålet med den nye loven var å forenkle regelverket, effektivisere saksbehandlingen, styrke partenes rettssikkerhet, samtidig som loven i større grad skulle sikre at skadevolderen blir holdt økonomisk ansvarlig for sine handlinger. Oppdraget har resultert i en delrapport, som ble overlevert oppdragsgiver i november 2025, og en sluttrapport som ble formelt overlevert til statssekretær Marte Ingul 15. september 2026.

En del av oppdraget var at eventuelle funn som tilsa behov for raske justeringer i loven eller ordningen, kunne skilles ut i en egen delrapport med tidligere leveringsdato. Vi vurderte reglene om skadevolders partsstatus, skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand og fristene for å fremme krav og søke om voldserstatning som de mest prekære for ordningens treffsikkerhet og skadelidtes rettsvern. Som et fjerde tema behandlet vi betydningen av påtalemyndighetens lovbruddskoder (angivelse av straffebud) ved henleggelser av straffesaker, ved vurderingen av søknader om voldserstatning. Statens sivilrettsforvaltning har lagt til grunn at voldserstatningsmyndighetene er bundet av påtalemyndighetens angivelse av straffebud, og i delrapporten drøftet vi om denne praksisen bør endres.

I delrapporten anbefalte vi videre å særregulere skadevolders innsynsrett i voldserstatningssaker. Videre foreslo vi å utvide skadelidtes rett til dekning av utgifter til advokatbistand, samt å presisere – og delvis utvide – fristene for å fremme krav om utbetaling av voldserstatning og for å søke om voldserstatning. Vi tok også til orde for at KFV ikke bør være bundet av påtalemyndighetens angivelse av straffebud i henlagte saker ved vurderingen av om en søknad faller innenfor voldserstatningslovens virkeområde.

Samlet viser evalueringen at loven har gitt klare gevinster i saker der erstatning er tilkjent ved rettskraftig dom. I disse sakene er ordningen vesentlig mer effektiv enn tidligere, ved at erstatningen kan utbetales raskt og uten ny realitetsbehandling hos Kontoret for voldsoffererstatning. Hovedmodellen med utbetaling etter dom bør derfor videreføres.

Samtidig viser evalueringen at loven på enkelte punkter er krevende å praktisere og forstå for skadelidte. Skillet mellom krav etter dom, søknad uten dom og tilleggserstatning er ikke intuitivt, og frister, dokumentasjonskrav og manglende tilgang til advokatbistand kan medføre risiko for rettstap. Dette gjelder særlig i saker der erstatningskravet ikke er behandlet i straffesaken, der skadebildet først avklares over tid, eller der skadelidte er barn, har verge eller befinner seg i en særlig sårbar situasjon. Evalueringen peker også på at lovens avgrensning til bestemte straffebud kan gi uheldige utslag i enkeltsaker, særlig der alvorlige krenkelser faller utenfor fordi forholdet er kodet eller subsumert under et straffebud som ikke omfattes av loven. Videre reiser ordningen spørsmål knyttet til skadevolders parts- og innsynsrett, anmeldelseskravet, behandlingen av erstatningskrav som ikke er modne under straffesaken, samt større hendelser med mange berørte.

Rapporten anbefaler ikke en grunnleggende omlegging av voldserstatningsordningen, men peker på at det kan være behov for målrettede justeringer. Departementet bør særlig vurdere klarere og mer fleksible fristregler, styrket adgang til dekning av advokatutgifter, særregulering av innsynsretten i saker uten dom, bedre veiledning til skadelidte og verger, klargjøring av betydningen av påtalemyndighetens lovbruddskoding i henlagte saker, samt enkelte snevre sikkerhetsventiler for å unngå klart urimelige resultater. Det bør også vurderes om reglene om tilleggserstatning og umodne krav bør tydeliggjøres, og om det bør etableres særregler for større hendelser med mange skadelidte, slik at ordningen i større grad gir lik og forutsigbar behandling av sammenlignbare tilfeller.

Samlet sett tilsier evalueringen at lovens hovedgrep bør beholdes, men at regelverket bør justeres for å sikre en enda mer robust og treffsikker voldserstatningsordning. Oppfølgingen bør etter vårt syn konsentreres om lov- og praksisendringer som ivaretar skadelidtes reelle tilgang til erstatning, reduserer risikoen for rettstap og hindrer særlig urimelige utslag for voldsutsatte. Hvor langt regelverket bør åpne for skjønn og unntak for å ivareta rimelighet i enkeltsaker, er imidlertid opp til lovgiver å vurdere.

Prosjektleder i Proba var Jens Plahte.

Se også oppslag på Justis- og beredskapsdepartementets webside.

Last ned delrapporten fra eget oppslag her.