På oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet har vi undersøkt mulige forklaringer på at det var en sterk økning i sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen i 2009, og en reduksjon i 2010. Økningen faller sammen med lavkonjunktur i forbindelse med finanskrisen.
Oppdragsgiver ønsket spesielt å få belyst to alternative forklaringer på at sykefraværet endret seg særlig sterkt innen bygg- og anleggsnæringen i 2009: For det første kan den store forskjellen i ytelse mellom sykepenger og dagpenger ha ført til overutnyttelse av sykepengeordningen i nedbemannings¬situasjoner. Sykepenger gir høyere kompensasjonsgrad enn dagpenger, og det er en større andel av de sysselsatte som har rett til sykepenger enn dagpenger.
Med overutnyttelse mener vi at sykefravær (sykepenger) kommer istedenfor arbeidsledighet/permittering (eventuelt med dagpenger), som ville vært den ”riktige” statusen. Slik atferd kan skje på arbeidstakernes initiativ når de står overfor en risiko for å bli arbeidsledige, og/eller som et resultat av en felles forståelse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når bedriften har et nedbemanningsbehov. I tilfeller hvor bedriften forventer at nedbemanningsbehovet er midlertidig, vil de dessuten ha interesse av å holde på arbeidstakerne, siden det er kostnader forbundet med å rekruttere nye ansatte.
En alternativ teori er at finanskrisen førte til økt usikkerhet for arbeidstakerne i bygg- og anleggsnæringen og dårligere arbeidsmiljø (fysisk eller psykososialt), som igjen førte til at flere fikk helseplager eller at eksisterende helseplager ble forverret, og økt sykefravær som følge av det. Et svakt arbeidsmarked kan dessuten ha gjort det vanskeligere for personer med helseplager å komme tilbake til jobb fra en sykmelding.
Vår hovedkonklusjon er at arbeidstakerne i bygg-/anleggsnæringen ikke ”valgte” sykmelding framfor arbeidsledighet i et omfang som kan bidra til å forklare den sterke økingen i sykefraværet under finanskrisen. Resultatene kan heller tyde på at mange ble syke på grunn av usikkerhet knyttet til lavkonjunkturen, og at dette kan forklare mye av økningen i sykefraværet.
Imidlertid finner vi tegn på at noen bedrifter benyttet sykmeldinger som en ”nedbemanningsstrategi” i tilfeller hvor de oppfattet nedbemanningsbehovet som kortvarig.