Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet kartlagt følgende to spørsmål:
- Hvilken rolle spille ulike aktører for valg av målform og hva er årsaker til at elevene bytter hovedmål?
- Hvordan dokumenterer og sikrer forskjellige lærerutdanningsinstitusjoner at studentene får kompetanse i både nynorsk og bokmål?
Undersøkelsen er gjennomført gjennom casestudier ved tre skoler i fylker som betegnes som randsoner for nynorsk, dokumentanalyse av læreplaner for de relevante lærerutdanningsinstitusjonene, telefonintervjuer, og ved en kort statistisk analyse.
Vi finner at elevene i stor grad peker på den veldige bokmålspåvirkningen som hovedårsak til at de bytter målform. De opplever at bokmål er enklere å skrive fordi ”alt” de leser er på bokmål. Noen elever sier at de synes det er vanskelig å skille dialektord og nynorsk, og velger derfor bokmål fordi det er lettere å holde adskilt fra dialekten. Inntrykket er at elevene velger hovedmål ut fra et ønske om at de vil ha et skriftspråk som er et arbeidsverktøy som fungerer for dem i skolehverdagen. Verken lærere, skoleledelse eller foreldre ser ut til å ha hatt betydning for byttet av målform, ifølge elevintervjuene. Samtidig finner vi at også skolene domineres av bokmål, og at de ikke har tatt grep for å styrke nynorsken eller hindre språkbytte.
I analysen av hvordan lærerutdanningene sikrer og dokumenterer kompetanse i nynorsk og bokmål hos lærerstudentene, finner vi store variasjoner mellom institusjonene når det gjelder hvilken type vurderingsform de har valgt og hvilke krav til målform som foreligger. Vurderingsformene i nynorsk ved grunnskolelærerutdanningene er sjelden likeverdige vurderingsformene i bokmål. Bokmål blir hovedsakelig brukt på skoleeksamen, og nynorsk på hjemmeeksamen eller liknende. Analysen viser videre at det er stor usikkerhet om hvordan kompetansen i nynorsk og bokmål skal synliggjøres på vitnemålet.